Det utenkelige har blitt mulig, det umulige tenkelig. Jeg har blitt syk, og det passer usedvanlig dårlig. I morgen har jeg to kollokviemøter, en forelesning og en syv timers arbeidsdag. For øyeblikket verker det i hele kroppen, og når jeg røre på en kroppsdel, selv noe så lite som en finger, så går det kuldegrøss gjennom hele kroppen. Det verker i nakken og jeg har vondt i hodet. Nå sutrer jeg mye for noe så vanlig som litt influensa, men for meg er jo dette verdens undergang.
Jeg er ikke syk. Jeg regner med å være frisk hver eneste dag. Jeg har hatt en dag med feber siden ungdomsskolen, men nå ser det altså ut til å være slutt på min fine rekke med friskmeldte dager. Det eneste som mangler nå er at jeg får mine første hull i disse tennene (hadde hull i melketennene som femåring, men ikke i disse).
Det er selvsagt mulig at mitt skjema den siste tiden har ført til dårligere immunforsvar enn vanlig. Med dager som stort sett består i å stå opp 9, for så å gå på skolen, ha kollokvier og/eller forelesninger, lese og gjøre oppgaver og så gå på jobb. Som oftest er jeg ferdig på jobb 00:30. En og annen dag skal jeg ikke jobbe, da har jeg tid til å lese litt ekstra, både pensum og koselesing. Det sier jo sitt når det tok meg tre dager å oppdage at vi ikke hadde tv. Huseiern driver med oppussing i kjelleren (blir ledig leilighet under fra jul, med fire soverom) og hadde blant annet kappe kabelen vår. Med snittsøvn på rundt seks timer får jeg litt nedsatt immunforsvar bare der, og når jeg i tillegg nesten aldri tar meg tid til å spise ordentlig så har jo det sin effekt også.
På torsdag f.eks stod jeg opp 07:00. Fant frem bøker og skrivesaker og gikk på kollokvie 8:15. Medregnet litt reisetid og dusjing tok jeg meg ikke tid til å spise frokost. Frokosten inntok jeg på Baker Brun klokken 10:30. Så gjorde jeg diverse ærend og gikk hjem for å lese. Ettersom jeg bare fikk fire timer søvn den natten sovnet jeg på sofaen før jeg fikk lest så mye som en side. Dette var omtrent klokken 13. Jeg sov i to timer og ble vekket av at Kåre kom hjem. Så fikk jeg lest før vi spiste ostekremkake og drakk kaffe i firetiden, og så leste jeg mer. Så spilte jeg fotballkamp kl:19:30 til 20:30 og kom hjem med en skadet fot (har nå noe som minner om et overtråkk i kneet i tillegg til en forstuet tå og nå influensa). Dusjet, skiftet og dro til byen på konsert med Cato Salsa Experience. Hjemme igjen noe over 01:00. Da kom jeg på at jeg ikke hadde spist noe annet enn litt kake og en ciabatta (Baker Brun) hele dagen så jeg spiste to skiver og la meg etter en liten stund. Dette var et eksempel på en av de dagene der jeg ikke jobber. Tirsdag, onsdag og fredag samme uke jobbet jeg til heholdsvis 18:00-00:30, 18:00-00:30 og 15:30 til 00:00.
Lørdag slappet jeg av, spiste på Big Horn Steak House (bra meksikansk pepperbiff) og leste litt skjønnlitteratur. I dag har jeg tilbragt så godt som hele dagen under et ullteppe med unntak av da jeg lagde mat til oss alle fire, og noen stunder foran datamaskinen. Jeg ble oppringt rundt elleve og forespurt om jeg kunne jobbe, men jeg hadde gledet meg til denne helgen så lenge (har jobbet fredag til søndag hver helg i fem uker) at jeg sa nei, om enn med nokså dårlig samvittighet. Etter hvert som jeg har blitt dårligere i kroppen har samvittigheten blitt bedre.
Nå har jeg bestemt meg for å stå over morgendagens aktiviteter (både jobb og skole) i håp om å bli frisk fort. Jeg orker ikke å være i denne tilstanden lengre enn høyst nødvendig. Egentlig har jeg ikke tid til å ta meg fri i morgen, men hvis jeg ikke gjør det vil jeg nok være syk lengre.
Sånn, nå har jeg fått sutret ferdig. Av forståelige årsaker blir det ingen oppskrifter denne gangen, men skriv for all del til meg og be om noen om du trenger noe spesielt.
