Hm, jeg skriver for tiden en oppgave om institusjonsbygging med tanke på å skape eller opprettholde demokrati. I den sammenheng tenkte jeg det var fornuftig og relativt interessant å se på det som skjer i Irak om dagen. Der de er i full gang med å bygge politiske institusjoner gjennom en grunnlov, lokalt selvstyre, egne Irakiske sikkerhetsstyrker og generelle valg.

Disse forsøkene blir kontinuerlig forsøkt stoppet gjennom Irakiske, fortrinnsvis Sunnier lojale til den forrige regjeringen, og utelandske opprørere som begår alt fra tilfeldige beskytninger av amerikanske tropper til sabotasje av strømlinjer og selvmordsbombing. Dødstallene er, etter forholdene, relativt beskjedne med 1-2 døde soldater per dag, men om det er historisk beskjedent og ikke en reell trussel mot freden i Irak i seg selv, så er det en stor trussel mot Bush' popularitet og sådan gjerne mot USAs engasjement i regionen på sikt.

Dette skaper et stort problem for gjenoppbyggingen av Irak. Uten sikkerhet og trygg og forutsigbar leveranse av vann, strøm, gass og olje kan ikke Irak bygges opp igjen. Flertallet av befolkningen føler seg utrygge, og mange kvinner går sjeldent eller aldri ut, og ihvertfall ikke på natten. Kidnapping av unge kvinner, voldtekt, plyndring og drap er dagligdags i byene, og de amerikanske troppene makter ikke å holde sikkerheten oppe.

James T. Quinlivan, en militæranalytiker fra RAND, har vist at for å stabilisere et land trenger man omtrent 20 soldater til sikkerhetsstyrker per 1000 innbyggere. Dette betyr at i Irak trenger man ca. 500.000 soldater, noe som vi ikke er i nærheten av nå. USA har i underkant av 130.000 soldater og med Britiske og Polske styrker er vi oppe i 150.000. Ca. 7 per 1000 innbyggere.

I Norge har vi nettopp fått en ny regjering som i all hovedsak er svært negativ til å sende tropper til gjenoppbyggingen av Irak. Selv om jeg mener denne regjeringen kan føre mye bra med seg, mener jeg det er utrolig historieløst og ansvarsløst av den å ikke stille med minst ett kompani med soldater, og helst langt flere, i Irak. Og de bør kunne bedrive aktiv sikkerhetstjeneste. Det er neppe noe problem å rekruttere dem med den vanlig lønnen som fredsbevarende styrker får.

Jeg er fullt klar over at dette ville koste masse penger som Norge med fordel kunne brukt på seg selv. Noe vi selvsagt helst gjør. Enten det er gjennom å gjøre barnehagen billigere, få ned egenandelen ved legebesøk eller forsøke å bekjempe fattigdommen i Norge.

Det er alltid en uendelig lang liste av gode saker man kan bruke pengene til, og jeg ønsker ikke å spissformulere for å poengtere hvor mye viktigere jeg mener det er at vi heller bruker oljepenger i Irak enn i Norge. Overdreven bruk av oljepenger i Norge kan, som media har poengtert til det kjedsommelige, føre til en overopphetet økonomi med, i verste fall, inflasjon og renteoppgang samt en styrket kronekurs. Noe som er døden for alle andre norske næringer enn oljeindustrien, som jo også taper på det, men klarer seg uansett. Slik sett er det jo bedre å bruke pengene på å skape ro i Irak. Det har ingen negativ innflytelse på norsk økonomi, men desto større positiv innflytelse på Iraks økonomiske fremtid.

Problemet er i bunn og grunn at jeg mener Norge har et ansvar til å være med på å stabilisere den persiske gulfen. Det er en historisk mulighet, uansett hvor lite vi ønsket krigen, til å være med å skape noe godt i en svært ustabil region som i teorien er proppfull av naturressurser. Ved å hjelpe å stabilisere Irak kan vi kanskje være med å hjelpe hele regionen til sterkere økonomisk vekst, og på sikt er dette selvsagt til fordel for Norge også. Statoil sitter jo ikke akkurat på gjerdet i den regionen heller. På sikt vil Norge antageligvis tjene penger på et stabilisert Irak, men å sende tropper ned er som kjent politisk ukorrekt og svært upopulært i et tradisjonelt fredselskende Norge. Likevel, jeg skulle så inderlig ønske at vi turte å se på et litt større perspektiv og ta det ansvaret det er å være helt i toppen i rikmannsklubben.

Når vi nå sitter i denne situasjonen synes jeg vi skal se bort fra USAs valg i forkant og underveis i krigen, samt deres noe hastige avgjørelse om ikke å la FN styre gjenoppbyggingen av Irak. Jeg synes vi skal melde oss til tjeneste, for vår egen del og for Iraks del. Så kan vi heller, når vi har opparbeidet oss litt godvilje på andre siden av dammen, komme med den nødvendige kritikken i etterkant. Når vi nå sitter her med penger opp til ørene og nekter plent å engasjere oss der vi kan gjøre mest godt, så har vi lite rom til å komme med den moralske pekefingeren. Skaff rom først, så kan vi heller komme med pekefingeren etterpå. Om vi nå skulle ønske det.