Det utenkelige har blitt mulig, det umulige tenkelig. Jeg har blitt syk, og det passer usedvanlig dårlig. I morgen har jeg to kollokviemøter, en forelesning og en syv timers arbeidsdag. For øyeblikket verker det i hele kroppen, og når jeg røre på en kroppsdel, selv noe så lite som en finger, så går det kuldegrøss gjennom hele kroppen. Det verker i nakken og jeg har vondt i hodet. Nå sutrer jeg mye for noe så vanlig som litt influensa, men for meg er jo dette verdens undergang.

Jeg er ikke syk. Jeg regner med å være frisk hver eneste dag. Jeg har hatt en dag med feber siden ungdomsskolen, men nå ser det altså ut til å være slutt på min fine rekke med friskmeldte dager. Det eneste som mangler nå er at jeg får mine første hull i disse tennene (hadde hull i melketennene som femåring, men ikke i disse).

Det er selvsagt mulig at mitt skjema den siste tiden har ført til dårligere immunforsvar enn vanlig. Med dager som stort sett består i å stå opp 9, for så å gå på skolen, ha kollokvier og/eller forelesninger, lese og gjøre oppgaver og så gå på jobb. Som oftest er jeg ferdig på jobb 00:30. En og annen dag skal jeg ikke jobbe, da har jeg tid til å lese litt ekstra, både pensum og koselesing. Det sier jo sitt når det tok meg tre dager å oppdage at vi ikke hadde tv. Huseiern driver med oppussing i kjelleren (blir ledig leilighet under fra jul, med fire soverom) og hadde blant annet kappe kabelen vår. Med snittsøvn på rundt seks timer får jeg litt nedsatt immunforsvar bare der, og når jeg i tillegg nesten aldri tar meg tid til å spise ordentlig så har jo det sin effekt også.

På torsdag f.eks stod jeg opp 07:00. Fant frem bøker og skrivesaker og gikk på kollokvie 8:15. Medregnet litt reisetid og dusjing tok jeg meg ikke tid til å spise frokost. Frokosten inntok jeg på Baker Brun klokken 10:30. Så gjorde jeg diverse ærend og gikk hjem for å lese. Ettersom jeg bare fikk fire timer søvn den natten sovnet jeg på sofaen før jeg fikk lest så mye som en side. Dette var omtrent klokken 13. Jeg sov i to timer og ble vekket av at Kåre kom hjem. Så fikk jeg lest før vi spiste ostekremkake og drakk kaffe i firetiden, og så leste jeg mer. Så spilte jeg fotballkamp kl:19:30 til 20:30 og kom hjem med en skadet fot (har nå noe som minner om et overtråkk i kneet i tillegg til en forstuet tå og nå influensa). Dusjet, skiftet og dro til byen på konsert med Cato Salsa Experience. Hjemme igjen noe over 01:00. Da kom jeg på at jeg ikke hadde spist noe annet enn litt kake og en ciabatta (Baker Brun) hele dagen så jeg spiste to skiver og la meg etter en liten stund. Dette var et eksempel på en av de dagene der jeg ikke jobber. Tirsdag, onsdag og fredag samme uke jobbet jeg til heholdsvis 18:00-00:30, 18:00-00:30 og 15:30 til 00:00.

Lørdag slappet jeg av, spiste på Big Horn Steak House (bra meksikansk pepperbiff) og leste litt skjønnlitteratur. I dag har jeg tilbragt så godt som hele dagen under et ullteppe med unntak av da jeg lagde mat til oss alle fire, og noen stunder foran datamaskinen. Jeg ble oppringt rundt elleve og forespurt om jeg kunne jobbe, men jeg hadde gledet meg til denne helgen så lenge (har jobbet fredag til søndag hver helg i fem uker) at jeg sa nei, om enn med nokså dårlig samvittighet. Etter hvert som jeg har blitt dårligere i kroppen har samvittigheten blitt bedre.

Nå har jeg bestemt meg for å stå over morgendagens aktiviteter (både jobb og skole) i håp om å bli frisk fort. Jeg orker ikke å være i denne tilstanden lengre enn høyst nødvendig. Egentlig har jeg ikke tid til å ta meg fri i morgen, men hvis jeg ikke gjør det vil jeg nok være syk lengre.

Sånn, nå har jeg fått sutret ferdig. Av forståelige årsaker blir det ingen oppskrifter denne gangen, men skriv for all del til meg og be om noen om du trenger noe spesielt.

September lurer like rundt døren og måneden har et par høydepunktet. Valget er jo en ting, men poltikken skal jeg ikke komme inn på her. I hvert fall ikke foreløpig...det viktigste som skjer i september må jo nesten være min fødselsdag. Femtende september blir jeg 27(!), det er valg og Brannkamp. Klokken 18:00 blir huset fyllt opp med venner av meg, og på det tidspunktet skal alledere dagens første retter stå på bordet. Menyen er bestemt og ser slik ut:

Forretter:
Tomatconcasse med hvitløk og hvit, italiensk løk
Oliven i urter, olivenolje, hvitløk og parmesan
Friterte grønnsaksboller av asparges

Mellomretter:
Krabberavioli i skalldyrkraft med basilikum
Farfalle med reker og tomatsalat
Pennesalat med hvitløkssurret asparges og parmesan

Hovedretter:
Risotto med blandet sopp
Tomat- og hvitvinsstuet kanin med prosciutto
Lammekjøttboller i lammekraft med broccoli og favabønner

Desserter:
Ostekake med sitronlokk og mandelbunn



Som dere ser blir det en italiensk aften på matfronten med nokså mange, men enkle retter der fokuset er på hovedingrediensene. De som enda ikke har gitt beskjed hvorvidt de kommer eller ikke må gjøre det så fort som mulig. Jeg må jo kjøpe inn mat deretter.

Jeg har begynt et nytt liv. Jeg er student, og for å understreke dette har jeg slettet min gamle weblog (med oppskrifter, bilder og alt), og startet opp denne nye. Foreløpig er den enkel i formen, og uten noen krumspring men det meste kommer nok etter hvert som jeg føler behovet presse det frem.

Ellers kan jeg avsløre at mine planer om innhold her er nokså vage. Det blir etter all sannsynlighet en del om mat, noe om mine filosofiske aktiviteter, kanskje litt om mine skjønnlitterære prosjekter, og kanskje til og med noe om studiene mine, men ikke vær redd, maten vil nok være sentral.

Når det så gjelder sidens form og farge kan jeg avsløre at jeg ikke helt vet hvordan den skal se ut enda. I en periode kan kanskje siden forandre utseende bortimot hver gang du er innom, men for øyeblikket var det bare viktig å få siden i gang igjen. Jeg føler behovet for å ytre mine meninger. Forøvrig har jeg skrevet noen matartikler som jeg også planlegger å konvertere om til webvennlig format. En om oksehalesuppe, og en om pasta. Det minner meg på at jeg har opp til flere enkle, men gode pastaoppskrifter å dele med dere.

Jeg har forandret min stil innen pasta. Jeg har forandret mening når det gjelder en pastaretts sammensetning. Jeg har blitt mer glad i få smaker. Pasta har i seg selv en litt pinglete smak, og den drukner lett i de veldige smakene som en komplisert, fet saus kan inneha. Jeg lager sjeldnere og sjeldnere en egen saus til pastaen. Her er et eksempel på en pastarett jeg har smakt meg frem til (selv om det sikkert er andre som har gjort det samme), og som jeg virkelig elsker:

Penne med tomat og reker
(2 personer)

3 plommetomater, eller 2 store klasetomater
150 gram reker med skall
1 fedd hvitløk
1 bunt bladpersille (kruspersille er en levelig erstatning)
1 toppet spiseskje finhakket hvit løk (eller annen løk om du ikke finner hvit løk)
saften av en halv lime
penne (eller annen kort pasta, ikke spaghetti eller annen båndpasta)
extra virgin olivenolje (så god olje som du har råd til)
salt og pepper

Del tomatene i kuber a omtrent en kubikkcentimeter, og skrell rekene. Skjær hvitøken i syltynne skiver, og finhakk løken. Varm opp litt olje i en panne, og surr reker, hvitløk og løk i pannen til rekene er gjennomvarme. Finhakk persillen.

Ha tomater, reker, hvitløk og persille i en bolle.

Kok opp vann, ha i rikelig med salt (tenk sjøvann), ha i pastaen. La den koke til den er gjennomkokt og "al dente", altså at den gir motstand når du tygger. Sil av pastaen og ha den i bollen med de andre ingrediensene. Bland alt godt.

Hell over nok olivenolje til at alt får et tynt lag olje rundt seg. Ha i limesaft, salt og pepper, og bland alt godt. Server straks (så ikke pastaen blir kald og klebrig).

Det trenede øye ser jo at dette bare er en tomatsalat med en vri. Det er helt sant, og dropper du pasta og reker så har du en finfin tomatsalat du kan bruke som tilbehør til annen mat, eller som enkel lunsj med litt brød og smør en søndags formiddag.Selvsagt kan du variere oppskriften mye, det mest innlysende er vel å legge til andre urter, men etter en del testing på eget kjøkken har dette blitt min favorittversjon.

Ting som koketid på pasta, hvorvidt man skal ha olje i vannet (det skal man ikke), saltmengde, behandling av salater, teknikker for filetering av tomater etc .har jeg tenkt å plassere på en egen lite side. Der skal jeg samle alle mine tips og triks etter hvert som jeg kommer på dem som et lite oppslagsverk. På den måten slipper jeg også å gjenta dem hver gang jeg f.eks skal skrive en pastaoppskrift.

Hm, denne første posten ble nokså lang, men så har jo ikke skrevet noe på evigheter heller. Nå skal jeg prøve å skrive mer jevnlig. Faktisk er det slik at dette funker som en slags ventil for meg. Når jeg kan sette meg her og skrive ned ideer og tanker så er det lettere for meg å konsentrere meg om andre ting etterpå. Reneste konsentrasjonsterapien.