Sommeren har plutselig truffet Bergen med samme kraft som et løpsk tog, og vi tar imot med åpne armer. Når global oppvarmin fører til varmere somre tar ikke vi nordmenn det så tungt. Ærlig talt, vi har vært sulteforet på varme somre siden vi for 9000 år siden vandret nordover i reinsdyrenes fotspor. Når det ble for varmt, og for mange rovdyr i sentraleuropa for reinsdyrene flyttet de nordover. Avhengige som vi var av reinsdyrenes skinn, mageinnhold og kjøtt flyttet vi etter. Når det nå blir varmt i Norge, og regjeringen lar rovdyrene bre om seg, så har vel strengt tatt ikke reinsdyrene noe sted å gå. Det bekymrer oss ikke, dog. Det er bare samene som er avhengige av dem nå, og de kan vel alltids skifte jobb om det skulle bli umulig å holde på med reinsdyr? Ikke vet jeg, men det jeg vet er at sommeren forandrer på masse. Nordmenn blir plutselig brune, sosiale vesen som drikker øl åpenlyst midt på dagen og gjerne sammen med naboene som man ikke har snakket med på et halvt år. Siden sist sommer. Vi griller og herjer, vi slanker oss, bader, ser og blir sett. Når dog sommeren slår til for fullt så tidlig som dette så får jeg et problem.

Jeg har snart eksamen. 19. mai er neste, og 25. mai er siste. Jeg trenger mat for å holde konsentrasjonen oppe, og jeg trenger lett mat. Mat som er lett i magen appelerer mer til meg når det er varmt enn de tyngre rettene vi spiser resten av året. Maten skal også være lett å lage. Varmen gir meg lite lyst til å svette over grytene, og eksamen gir meg mindre tid til det.

Hvert år slår jeg om kostholdet mitt på denne tiden av året til å bestå av isté, varme og kalde supper, friske salater, pastasalater, potetsalater og ikke minst grillmat. Grillmaten kommer først frem om kvelden så nå er det mer snakk om å spise de andre rettene.

Gazpacho er en spansk suppe som opprinnet blant spanske, ridende arbeidere (de red på mulldyr). De tok med seg hvitløk, olivenolje, tomater, agurk og noe tørt brød på sine turer. Når de rastet knuste de hvitløken sammen med litt salt og olivenolje mellom to stener. Dette dekket de innsiden av en keramikkskål med. Så hadde de i oppkuttede tomater og agurk lagvis sammen med smuldret brød. De avsluttet med et lag brødsmuler og litt olivenolje. Så pakket de inn hele skålen med en våt duk og plasserte den i solen. Maten blir kokt ved fordampning og når duken var tørr var maten ferdig.

Gazpacho betyr 'vått brød' og navnet har arabisk opprinnelse. I moderne tider avstør man ofte fra å ha brød i selve suppen, og serverer heller noe fersk brød med smør til. Jeg skal dog nå presentere en oppskrift fra Sevilla, der retten oppstod, med krutonger.


Gazpacho fra Sevilla

(I've added some chopped basil on top of the soup in the image, but it's not in the original version)

4 fedd hvitløk
1 ts salt
1/2 ts cayennepepper
2 flådde tomater
4 ss olivenolje
1 ølk
1 chili, rød eller grøn anaheim
1 agurk
4 ss krutonger
750 ml vann

Knus hvitløken og ha i salt og cayennepepper sammen med tomatene. Bland ingrediensene godt og ha i olivenoljen dråpe for dråpe på samme måte som når man lager majones. Finkutt løken i papirtynne ringer og finhakk chilien. Ha det i suppen. Skrell og kutt agurken i små terninger og ha den i suppen sammen med krutongene. Ha i vannet og bland godt. Server suppen kald. Gjerne med litt isbiter i.

Mitt liv handler om damer. Alt jeg gjør som ikke er direkte nødvendig for å overleve gjør jeg på grunn av damer.

Hvorfor lager jeg mat?
For å kunne imponere damer.

Hvorfor liker jeg ikke vegetarianere?
Fordi det begrenser min mulighet for å imponere dem.

Hvorfor studerer jeg?
Studier gir bedre jobber, bedre jobber betyr mer penger og høyere status. Alle vet at damer velger gutter etter to kritererier.
1) Status
2) Pappa

I det store og det hele vil jeg anta at de ser etter de egenskapene i sin far som de setter pris på, men samtidig ser det ut til at de får problemene med på kjøpet. Damer som har hatt foreldre der far slo mor har mye høyere sjanse for å finne en mann som slår dem, enn andre. Det er ikke deterministisk i så måte at alle kommer til å finne en slik mann, men sjansen er betydelig mye høyere enn for de andre.

Hvordan er dette mulig? En ting er at de mer eller mindre ubevisst finner en mann som er lik sin far, trass i at deres far var en jævel, noe annet er det at de faktisk er i stand til å identifisere det. Hvorfor ansetter man ikke disse damene til å vurdere menn på generellt grunnlag?

Sett opp menn på linje, be damen vurdere hvem hun er tiltrukket av så lager vi en egen kolonne i passet hans der det står "har høy sannsynlighet for å utøve vold i forhold". Dette kan damer kreve å få se før de går inn i et forhold med mannen. Menn som har blitt tatt i å mishandle koner, kjærester eller i verste fall sine egne barn bør få et merke på kroppen som vi andre kan identifisere dem med. De kan ha et skilt rundt halsen der det står "jeg slår".

Men seriøst, hvordan finner de frem til disse mennene? Hvorfor i svarte snur de ikke og løper så fort de kan i motsatt retning?

Søte, smarte jenter kan fint finne på å gå i det ene voldelige forholdet etter det andre. Hvorfor? Dette fremstår som et uforståelig konsept for en snill gutt som meg. En dame kan velge mellom en som kommer til å slå henne og meg.

Altså, ikke at jeg er det beste valget på planeten, men etter noenlunde objektive standarder burde vel jeg være et bedre valg enn ham? Jeg er sånn noenlunde oppegående. Jeg kan skrive og regne. Jeg er forholdsvis snill, både mot barn, dyr og jenter. Bare spør vennene mine. Jeg har gode attester fra dem. Og i tillegg ser jeg da helt normal ut? Ingen store, skjemmende utvekster. Har alle de foreskrevne lemmene. Litt høye viker, men har fortsatt storparten av håret i behold. Det forsvinner muligens etter hvert så det burde jo være slik at jentene hadde det travelt med å tilegne seg meg. Ta meg før jeg blir skallet og det er for sent!

Av og til er det slik at jeg tror jeg har skjønt noe om jenter. Jeg tror jeg har fått et gjennombrudd i min forståelse av det annet kjønn, men nei.

Vel, jeg får vel bare slå meg til ro med at jenter er som været. Det er vanskelig å forutsi de neste timene med sikkerhet. Noen ganger skifter ting fort. De er umulig å kontrollere. Det er bare å nyte dem når man kan og unngå dem når det er nødvendig. Fascinerende skapninger, men jeg har gitt opp å forstå dem.

Mine ydmyke forsøk på å utvikle bedre kjøttboller har ikke resultert i den perfekte kjøttbollen, men det har kanskje resultert i en noe bedre kjøttbolle, og en utvikling av kjøttbollens tilbehør (som Winston Churchill visstnok skal ha sagt:"That sentence should have been taken outside and shot").

Jeg har eksperimentert med tre hovedvarianter, kjøttboller av lammekjøttdeig, biffkdeig og 'vanlig' kjøttdeig. Det viktigste resultatet her har vært at biffdeig ikke duger til å lage gode kjøttboller. Bruk den heller på burgere. Det gjøres på en vesensforskjellig måte, men det er en annen historie.

Jeg har hatt ønske om å lage kjøttboller av svinekjøtt og kalvekjøtt, og/eller en blanding av de to, men begge deler er nokså vanskelig å få tak i form a kjøttdeig. Jeg er ikke så flink til å bestille ting hos slakteren så det har jeg ikke fått gjort enda. Dessuten mistenker jeg dem for å kreve andre ingredienser i deigen, og slik blir de litt vanskelig å sammenligne med mine vanlige kjøttboller.

Så, hvorfor fungerer biffdeig så dårlig til å lage kjøttboller?
En vanlig myte er å tro at biffkjøtt er av antatt bedre kvalitet enn kjøttet som brukes i kjøttdeigen. Det er feil. Forskjellig kjøtt har forskjellige egenskaper, og det dyreste er ikke nødvendigvis det beste i alle sammenhenger. Indrefilet er magert, og slik sett noe sunnere enn andre deler av oksen, men det betyr også at det har mindre smak enn andre sorter. Indrefilet er også mørere i rå form og egner seg derfor bedre til carpaccio enn f.eks entrecote, som egner seg utmerket til steking.

Filetene på oksen ligger rundt brystet på den (forøvrig skilles det vanligvis ikke mellom okse og ku i Norge, begge selges under betegnelsen "storfe") og det er to av hver filet. Filetene graderes etter mørhet: Indrefilet, ytrefilet, mørbrad, entrecote og flatbiff. Alle disse sortene regnes som biff. Biffdeig lages bortimot utelukkende av flatbiff (dessverre).

Entrecote er manges favoritt fordi den har mye ispedd fett. Dette fettet beinder opp smak og fører til at biffer av entrecote ofte oppleves som betydelig mer smaksrike. De har også ofte fettrander som enkelte kan mene er ekkelt. For å få entrecote mørt nok til å kunne spise det blodig eller middels blodig må man mørne det lengre. Dette er noe av årsaken til at entrecote kan være dyrere enn f.eks ytrefilet. Det og populariteten. Som oftest er det helst indrefilet som serveres blodig (og en godt mørnet indrefilet mister mye smak ved ekstra steking).

Har du mørbrad kan du med fordel bruke det i wok, men personlig foretrekker jeg ytrefilet til woking, indrefilet eller entrecote til biffsteking og ser ellers bort fra de to andre. Med noen unntak foretrekker jeg andre kjøttstykker til gryteretter (hale, skank, bibringe etc.) da disse har mer smak, men tåler og krever lang tilberedningstid for å bli møre.

Nok om biff, og over til kjøttbollene. Kjøp forresten kjøttdeigen din hos slakteren. Det er litt dyrere (omtrent 10 kroner per kilo, altså utgjør det 5 kroner i denne oppskriften), men det er betydelig bedre og den er ikke tilsatt vann og salt. Det siste er viktigst så man kan ha kontroll med hvor salt bollene blir. Vannet er tilsatt i form av iskrystaller og er der for å økeholdbarheten på kjøttdeigen. Dessuten, om du er litt heldig, lager slakteren din kjøttdeigen litt grovere enn Gilde pleier. Det gir, etter min mening, en noe bedre konsistens i kjøttbollene.

Kjøttboller
(til 2-4 personer avhengig av tilbehøret)

500 gram kjøttdeig av storfe eller lam
2 store fedd hvitløk
4 ss frisk, flatbladet persille
4 tykke skiver hvitt brød
1 rød chili (to om du bruker lam)
1 ts salt
2 ts pepper
1 egg

Skjær av skorpen på brødet (bruk for all del tørt brød), og legge skivene i bløt i kaldt vann i et par minutter. Finhakk hvitløk, persille og chili og ha det oppi til kjøttdeigen (bruk en stor bolle). Press ut mest mulig vann fra brødbitene og ha dem i bollen sammen med salt, epper og egg. Bland alt godt. Form små kjøttboller (det slipper unna mesteparten av klissingen hvis du har vann på hendene) og legg dem på et fat. En ss med ferdigblandet kjøttdeig er passelig til en kjøttbolle. Når jeg sier små, så mener jeg at de skal være f.eks større enn de kjøttbollene man vanligvis får andre steder. Da blir de saftigere og smaker mer.

Brun kjøttbollene på høy varme i litt olje. Etter dette kan du velge. Enten kan du koke ferdig kjøttbollene i kraft eller saus, eller så kan du steke dem ferdig i stekepanne. Hvis du f.eks skal servere kjøttbollene med tomatsaus tjener både tomatsausen og kjøttbollene smak på at du koker dem ferdig i sausen. Det tar 3-4 minutter, men pass på. Det avhenger av størrelsen på bollene og temperaturen i sausen. Overkokte kjøttboller mister mye smak. Hvis du vil steke kjøttbollene ferdig bør du ta dem av varmen når de er brunet. Skru ned platen til lavere varme og steke så steke dem ferdig. Ikke gjennomstek dem helt. De skal være rosa i midten (ca. 65 grader). Ta dem av varmen før de er helt ferdige og la dem vile i pannen i ti minutter. Da blir resultatet best.

Nåh, det var kjøttbollene. Så får vi se hva annet jeg skal lage til tapasen i morgen. Her er en liten liste over de mest aktuelle kandidatene:

Sherrysaus
Aioli
Blåskjell i hvitvin, ingefær og hvitløk
Scampi i chili, kummin og hvitløk
Tapenade
Innbakt kalvefilet med urte- og ostefyll
Lammepølser i chili og urter
Tomatsalat
Oliven
Asparges med parmesanvinaigrette
Voksbønner i kalvekraft
Kamskjell i hvitvin
Bakt rødløk
Ovnsstekte urtepoteter

Hm. Det tror jeg skal holde. I tillegg tenker jeg å servere noen romdrinker som velkomst. Veldig lite spansk, men de snakker ihvertfall spansk der romen lages. Da lager jeg cubanacan og mojito, tenkte jeg. Med en flask får man omtrent to drinker til hver.

Oj, glemte nesten at jeg har lovet en kake også. Jaja, lovet og lovet, men kake blir det. Ostekake med pasjonsfrukt (til Trines ære).

Det regner vannrett ute, det blåser, det er stiller her jeg sitter på rommet, men humøret er bra. Siden september i fjor har det vært gastronomisk stille rundt meg. Kanskje ikke helt, men jeg har ikke hatt noen store forsøk på å lage den 'perfekte' maten. Nå er det tid igjen. Onsdag neste uke skal det serveres tapas hos Eli Mari og Trine.

Tapas er spanske småretter som ofte serveres i barer som tilbehør til enkle viner, sherry eller sangria. Det begynte med at man la en brødbit oppå glasset for å holde fluene unna, og etter som man begynte å spise denne brødbiten utviklet tapasen seg. I spania er det mange barer som er brømte for sine tapas, men det regnes likevel ikke som restaurantmat slik vi gjerne spiser det i våre tapasrestauranter i Norge. Som oftest blir de lettere fornærmet om du spør dem om tapas i en restaurant: "Tapas? Pøsj. Dette er en restaurant." Likevel har tapaskulturen utviklet seg til å bli veldig mangfoldig og du finner neppe en matengasjert spanjol som ikke kan lage et par forskjellige tapas spesielt bra.

Siden jeg nå har en uke på meg til vi skal spise skal jeg bruke denne tiden på å teste ut noen tapasideer. Freidig som jeg er har jeg mine egne oppskrifter trass i veldig lite spanske gener (på min fars side er det spanske gener langt bak i familien). I dag skal jeg prøve meg frem på kjøttboller. Jeg har noen varianter jeg lenge har brukt, men jeg har sjeldent eksperimentert for å finne ut hva som faktisk er best. Så i dag skal jeg lage en 4-5 forskjellige kjøttbollesorter og litt forskjellig kraft/saus å severe dem i. Det beste resultatet blir gjenskapt neste onsdag.

Egentlig hadde jeg her tenkt å skrive en nokså seriøs kommentar om norsk kultur, men venter med å gjøre det med tanke på hvilket lys det ville ha kommet i ved å stå i samme posting som historien om Kiki og hamsteren Raggot.