Jeg er ikke noe flink til å holde mine egne regler. Løfter er jeg nokså flink til å holde men det har nok også litt med at jeg sjeldent lover noe med mindre jeg føler meg sikker på at jeg kan holde det. Regler er det betydelig vanskeligere å holde. Det er jo bare regler.

I dag skal bryte følgende regel: "Jeg skal ikke snakke om personlige ting på denne siden."
Og ja, jeg vet at jeg har brutt den før. Om ikke annet så understreker det poenget over.

Jeg har fått et kick på en gammel sang der første verset lyder som følger:
I know I stand in line
Until you think you have the time
To spend an evening with me
And if we go someplace to dance
I know that there's a chance
You won't be leaving with me

Then afterwards we drop into a quiet little place
And have a drink or two
And then I go and spoil it all
By saying something stupid
Like I love you

Noen som klarer å gjette hvorfor jeg har fått et kick på denne sangen? Noen som vet hvem som har originalen? Sender et kort fra ønsket italiensk by til den som kan svaret (og sender en epost til morten.batbukt@gmail.com).

Når det nå enn er slik at jeg har fått begynnelsen til noe som nok kan kalles en forelskelse så følte jeg for å dele mitt syn på denne følelsen med mine numerøse(er dette et ord? Neppe...) lesere.

1) Forelskelser har ikke noe mer hormoner å gjøre. Det er magi.
2) Det finnes ekte kjærlighet av den sorten der man finner den rette.
3) Dette er den rette. Det var selvsagt også de andre jeg har vært forelsket i.
4) Når jeg er forelsket i noen er de selvsagt også forelsket i meg. Skulle bare mangle.
5) Hvis hun mot formodning ikke er forelsket i meg enda er det bare et spørsmål om tid.
6) Hvis det ikke blir noe av dette er det ikke fordi jeg ikke var interessant nok, pen nok eller smart nok.
7) Det var selvsagt fordi jeg ikke var interessert nok.

Det er ikke mulig å rocke ved denne virkelighetsoppfattelsen. Alt dette er helt sant. Naturvitenskapens forklaringer som involverer hormoner, hypofyse og feromoner er helt uten grunnlag i virkeligheten. Det samme er psykologiens teorier om at man leter etter jenter som ligner sin mor, at man vil ha jenter med store pupper fordi det symboliserer fruktbarhet og enhver annen forklaring som fraviker prinsippene over.

"Underviste" en venninne av meg i matlaging i går. Hun ville lage biff med rødvinssaus, artisjokker og ovnsstekte poteter så da ble det det. Dog ble det kalv og ikke sedvanlig oksekjøtt.

Akkurat nå sitter jeg her og spiser artisjokkrester. Dvs. jeg har en artisjokk til overs etter måltidet i går og det slo meg at det kanskje er litt merkelig snacks for en nordmann, men godt er det. Dypper bladene i hjemmelaget majones :)

Tidligere i uken kom jeg over en sopp som de her kaller ovoli (eller ovolo i entall). En litt merkelig mellomstor sopp som minnet meg bittelitt om hvit piggsopp. Den var veldig god, men til 90 euro for kiloet (jeg kjøpte 400 gram) var det litt i dyreste laget slik til hverdags.

Har forresten to ferske artisjokker som vi ikke kokte i går også. De skal jeg koke og servere meg selv om antipasti før middagen i dag. Ellers har jeg planer om å studere. Det trengs.

To dager innendørs. Ingen alkohol. Bare snill gutt. Hva er belønningen? Feber og en sinnsyk migrene. Ikke det jeg trives best med å våkne med. Mye verre enn noen bakrus jeg har hatt. Det var dødfødt å prøve å sove bort migrenen også da jeg våknet flere ganger i løpet av natten av at hodet dundret. Samtidig svettet og frøs jeg. Fint det. Takk Gud for Paracetamolo.

Til slutt fikk jeg sove (da pillene hadde gjort sitt inntog), og nå er alt så meget bedre. Håper det bare ikke kommer tilbake når pillene slutter å virke. Får vel holde dem i nætheten.

Uansett var jeg flink i går. Jeg gjorde en stor oppdatering på min visuelle blog og på albumsiden min.

Det blir litt alkohol her nede, gitt. Har vært ute fire dager på rad nå, men den store forskjellen i forhold til i Norge er at jeg ikke drikker like mye, og selvsagt at det koster mindre. 1 euro for shots er ganske greit.

I går var jeg atter en gang med mine tyske venninner Annika og Adriana, og etter byen var vi hos dem og tok en kopp té. Det ble til at jeg overnattet der (i sengen til deres fraværende romkamerat), og denne dagen begynte helt nydelig.

Jeg sov godt og stod opp ca. 12:30 fin og utvilt (etter ca. 7 timers søvn). Fikk servert frokost og min nye favoritt italiensk kaffe med "crema di caffé". Vi spiste i solen på terrassen deres (den er stor) mens vi pratet om gårsdagen og morgendagens middag og ellers den sedvanlige koselige pludringen. Lenge siden jeg har hatt en bedre morgen.

Angående morgendagens middag så skal jeg opp til dem og server norsk mat for disse to tyske jenten og en belgisk venninne av meg. Jeg gleder meg, og de gjør det samme. Planen er å servere skalldyrsuppe kokt på krabbekraft med steinbit og torsk med fløte- og estragonsaus. Tilbehøret til sistnevnte er litt uvisst foreløpig. Lurer også på å bake en kake for anledningen, men vet ikke om jeg like gjerne skal lage en italiensk sitronkake. Det er en av mine favoritter både med tanke på enkelhet i tilbredelsen og smaken.

Planen min kan komme til å snuble i råvaremangel, i sær krabber har jeg sett lite av (tror kanskje sesongen er litt forskjøvet her nede), og steinbit har jeg ikke sett snurten av. Jaja, vi klarer vel å improvisere.

I Italia er ting annerledes. Personlig tilbragte jeg dagen i Venezia sammen med tre spanjoler (to fra katalonia) og en belgier(forøvrig er alle jenter). Venezia er helt herlig. Jeg trodde det skulle være som de andre turisbyene i Italia. Stressende, bråkete, proppfullt av turister og elendig luft, men den gang ei. Faktisk var luften den beste her nede så langt, så ingen biler, ingen scootere og ytterst få sykler. Utenom i de største innfartsårene fra togstasjonen til Piazza San Marco (Markus fra nye testamentet, ja, som er byens beskyttende helgen) var byen stille og fredelig. Ah. Det var en fryd. Der kunne jeg bodd.

Når det gjelder resten av Italia kan man oppsummere mye av det med denne animasjonen (laget av en italiener):
Italia