Som de observante kan se så skjer det endelig forandringer her. Kanskje ikke helt i tråd med hva jeg burde tilbringe tiden med, men jeg føler dette bør gjøres også.

Forøvrig var Jørgen og jeg på byen i går, og der fikk jeg veiledning av kollokvieveilederen min på SV100. Ikke forventet, men hyggelig, oppmuntrende og nyttig. Good Vibes indeed (Agora).

Det er slutt på de lyse tidene. Jeg har en konstant følelse av spenning, uvisshet og noe utrygghet i magen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Ute regner det igjen. Det er kaldt, men ikke kaldt nok til å snø, bare kaldt nok til å gi meg kalde føtter når jeg går rundt i gangene i leiligheten. Hvis jeg lukker øynene kommer det bilde på bilde frem i så stort tempo at jeg bare så vidt forstår hva de viser før de forsvinner igjen. Det er som om noen flipper gjennom et fotoalbum, men ikke alle bildene er virkelige. Noen viser meg foran en pult med en penn i den ene hånden og hodet i den andre. Jeg tenker. Det er ikke godt å si om det går bra eller dårlig, men eksamen er det. Andre igjen viser meg et par lyse, klare blå øyne som ser på meg mens munnen under dem snakker. Hva som blir sagt er uvisst, men jeg ser meg selv i de øynene, og jeg liker det jeg ser. Øynene og munnen blir erstattet av nye bilder. Min mor på psykiatrisk avdeling, eller min mor på avrusning.Etter disse bildene blir det som oftest svart i noen sekunder mens det piper i ørene mine. Så forsvinner tankene videre og jeg ser snø, og jeg vet at det er jul. Mine søsken og jeg i snøen hos våre besteforeldre.

Det er ikke enkelt å konsentrere seg om pensum til eksamen. Konstant er det en følelse av manglende tilstrekkelighet i magen min, samtidig som jeg vet jeg kan bare jeg klarer å sette meg ned og konsentrere meg om det jeg burde gjøre. Lese. Studere. Hvis jeg bare klarte å huske alle definisjonene av makt, og hvem som har kommet med hver av dem. Hvis jeg bare klarte å huske forskjellen på de mange menneskemodellene og hvem som har sagt hva om det. Hva er kritikken? Hvorfor bruke dem? Når er de fruktbare. Hva er representativt byråkrati, og hva er ansvarlig byråkrati? Hva er stillingsbetegnelsen til den administrative lederen i et departement. Hva er forholdet mellom departement og direktorat? Hvilke typer rasjonalitet finnes det?

Når jeg tenker meg om er det mye jeg vet, akkurat som hos alle andre, men jeg vet til og med my om pensum, men om jeg tenker litt til kommer jeg på at det er enda mer jeg ikke vet. Så mange ord jeg ikke kommer på hvordan defineres, det er som oftest mer enn en definisjon, og så mange strukturer jeg ikke husker. Navnene er det største problemet. Hvem sa hva?

Så blandes alle disse tankene igjen med tanker om mennesker som påvirker meg, noen som gir meg varme når de snakker, eller lytter. Mennesker som gir mer sorg enn glede, men som man likevel ikke kan legge til side. Når man har fått tildelt en person kan man ikke velge den bort. Det virker ikke slik. Disse tankene blir igjen avbrutt av tanker om pengemangel, regninger som burde vært betalt. Jeg tenker og regner på hvor mye penger jeg kommer til å få i lønn, og hvor lite som kommer til å være igjen når jeg har betalt det jeg må betale. Så kommer det noen tanker om jobb. Tanker som ikke er mitt ansvar lengre, tanker om andres ansvar, ting som fungerer og ting som ikke fungerer. Ting som burde vært gjort. Alt kommer og går på en gang. Jeg skulle ønske tanker var som klær. Man kunne ta dem av og henge dem på en knagg til man trengte dem for så å ta dem på igjen. Jeg vil ha muligheten til å velge mine tanker. Akkurat nå vil jeg bare tenke på pensum og eksamen i de neste fire ukene så kan jeg alltids tenke på jobb en stund, og så jul, og så omsider kan jeg kanskje tenke litt mer på disse øynene som jeg føler ser rett gjennom meg. Kanskje.

And we're back!

Nå har domenet vært nede en god stund. Midt i disse travle eksamenstider har jeg fått noen ideer til forandringer på denne siden. En plan er å legge opp mine matessay om middagene jeg har hatt med mine etter hvert så gode venner. En annen er å legge opp tegninger og andre visuelle arbeid jeg har bedrevet. Det siste er litt for å forsøke å inspirere meg selv til å være mer kreativ. Det har vært lite av det i det siste.

Tiden går stort sett med til jobb og studier. En og annen gang også litt festing, men jeg skal prøve å få forbedret denne siden. Jeg lover!

Kjelleren vår er bare et hull i bakken. Huseieren driver og pusser opp og skal innrede en halv leilighet der, men for øyeblikket er det bare et hull i bakken. Det er nokså irriterende med denne oppussingen også. Så langt har jeg blitt vekket av at veggene durte så hardt at jeg trodde hele huset skulle falle ned, jeg har mistet strømmen i hele leiligheten, og i deler av leiligheten, og vi har mistet kabeltv. Det tok meg tre dager å oppdage at vi var uten tv, men nå er det i orden igjen.

Det verste var likevel da husverten hadde en rørlegger på besøk der nede. Først var vi uten vann et døgn. Når det kom tilbake hadde varmt og kaldt vann blitt byttet om i alle kraner i huset med unntak av dusjen, der var det bare kaldt, og i doen var det varmt vann. I tillegg var alt varmvannet lysebrunt. Det varte i fire dager. Nå er også det tilbake til normalt. Jeg venter i spenning på neste fase.

Likevel, det er nok verre for de i leiligheten under. De har nemlig en baby, og det er nok nokså plagsomt at den blir vekket hele tiden...

Det utenkelige har blitt mulig, det umulige tenkelig. Jeg har blitt syk, og det passer usedvanlig dårlig. I morgen har jeg to kollokviemøter, en forelesning og en syv timers arbeidsdag. For øyeblikket verker det i hele kroppen, og når jeg røre på en kroppsdel, selv noe så lite som en finger, så går det kuldegrøss gjennom hele kroppen. Det verker i nakken og jeg har vondt i hodet. Nå sutrer jeg mye for noe så vanlig som litt influensa, men for meg er jo dette verdens undergang.

Jeg er ikke syk. Jeg regner med å være frisk hver eneste dag. Jeg har hatt en dag med feber siden ungdomsskolen, men nå ser det altså ut til å være slutt på min fine rekke med friskmeldte dager. Det eneste som mangler nå er at jeg får mine første hull i disse tennene (hadde hull i melketennene som femåring, men ikke i disse).

Det er selvsagt mulig at mitt skjema den siste tiden har ført til dårligere immunforsvar enn vanlig. Med dager som stort sett består i å stå opp 9, for så å gå på skolen, ha kollokvier og/eller forelesninger, lese og gjøre oppgaver og så gå på jobb. Som oftest er jeg ferdig på jobb 00:30. En og annen dag skal jeg ikke jobbe, da har jeg tid til å lese litt ekstra, både pensum og koselesing. Det sier jo sitt når det tok meg tre dager å oppdage at vi ikke hadde tv. Huseiern driver med oppussing i kjelleren (blir ledig leilighet under fra jul, med fire soverom) og hadde blant annet kappe kabelen vår. Med snittsøvn på rundt seks timer får jeg litt nedsatt immunforsvar bare der, og når jeg i tillegg nesten aldri tar meg tid til å spise ordentlig så har jo det sin effekt også.

På torsdag f.eks stod jeg opp 07:00. Fant frem bøker og skrivesaker og gikk på kollokvie 8:15. Medregnet litt reisetid og dusjing tok jeg meg ikke tid til å spise frokost. Frokosten inntok jeg på Baker Brun klokken 10:30. Så gjorde jeg diverse ærend og gikk hjem for å lese. Ettersom jeg bare fikk fire timer søvn den natten sovnet jeg på sofaen før jeg fikk lest så mye som en side. Dette var omtrent klokken 13. Jeg sov i to timer og ble vekket av at Kåre kom hjem. Så fikk jeg lest før vi spiste ostekremkake og drakk kaffe i firetiden, og så leste jeg mer. Så spilte jeg fotballkamp kl:19:30 til 20:30 og kom hjem med en skadet fot (har nå noe som minner om et overtråkk i kneet i tillegg til en forstuet tå og nå influensa). Dusjet, skiftet og dro til byen på konsert med Cato Salsa Experience. Hjemme igjen noe over 01:00. Da kom jeg på at jeg ikke hadde spist noe annet enn litt kake og en ciabatta (Baker Brun) hele dagen så jeg spiste to skiver og la meg etter en liten stund. Dette var et eksempel på en av de dagene der jeg ikke jobber. Tirsdag, onsdag og fredag samme uke jobbet jeg til heholdsvis 18:00-00:30, 18:00-00:30 og 15:30 til 00:00.

Lørdag slappet jeg av, spiste på Big Horn Steak House (bra meksikansk pepperbiff) og leste litt skjønnlitteratur. I dag har jeg tilbragt så godt som hele dagen under et ullteppe med unntak av da jeg lagde mat til oss alle fire, og noen stunder foran datamaskinen. Jeg ble oppringt rundt elleve og forespurt om jeg kunne jobbe, men jeg hadde gledet meg til denne helgen så lenge (har jobbet fredag til søndag hver helg i fem uker) at jeg sa nei, om enn med nokså dårlig samvittighet. Etter hvert som jeg har blitt dårligere i kroppen har samvittigheten blitt bedre.

Nå har jeg bestemt meg for å stå over morgendagens aktiviteter (både jobb og skole) i håp om å bli frisk fort. Jeg orker ikke å være i denne tilstanden lengre enn høyst nødvendig. Egentlig har jeg ikke tid til å ta meg fri i morgen, men hvis jeg ikke gjør det vil jeg nok være syk lengre.

Sånn, nå har jeg fått sutret ferdig. Av forståelige årsaker blir det ingen oppskrifter denne gangen, men skriv for all del til meg og be om noen om du trenger noe spesielt.