Facebook har tatt Norge og resten av verden med storm siden dets oppstart i 2004. Personlig har jeg ikke fått noe stort kick av det, men det er jo greit nok, før i dag.
I min barndom tilbragte jeg to år på Averøya utenfor Kristiansund. Det var mine to første skoleår. Det er to episoder jeg husker fra den skolen, det ene var at jeg var klassens dårligste på ski(*) på skidagen, og det andre var at jeg ble sendt til rektors kontor for å ha kastet gymbagen til en jente i klassen i bosset.
Nylig har en av de innvolverte i gymbagepisoden tatt kontakt med meg på Facebook (noen har fantastisk hukommelse) for å finne ut om det faktisk var meg. I den sammenheng har jeg fått ny informasjon om episoden:
Faktum er at det var to jenter som lurte meg, en stakkars bygutt på landet, til å kaste gymbagen til en tredje jente i bosset. Jeg var altså bortimot uskyldig. Vel inne på rektors kontor var det visstnok to stoler hvorpå jeg overlot stolene til jentene med replikken: "Jeg kan godt stå jeg." Jeg var en gentleman allerede som 7-åring. Dette har imponert (minst) en av dem så mye at hun fortsatt husker replikken, og jeg kan ikke si annet enn at jeg nå skal gjøre enda mer for å forsøke å leve opp til min tidlige status som gentleman.
Takk til Facebook for å ha gitt meg en fin anekdote, og tusen takk til Marianne Smevåg Gundersen for at hun tok kontakt og ga meg mer å fortelle barnebarna. Gleder meg allerede. Jeg skal ha en stor skinnstol i mørkebrunt skinn jeg skal sitte i mens jeg forteller historier. Ved siden av skal jeg ha et lite glass whiskey med to isbiter som jeg rolig nipper til mens øynene forsvinner ut i tusenmetersblikket, på vandring i min egen indre tid kommer jeg til å plukke frem de samme fire historiene som barnebarna nå er evig leie av å høre, men de, som meg, er tidlige gentlemenn og -damer og hører på av ren høflighet. De vet jeg nyter det.
(*) Som bergenser hadde jeg aldri stått på ski før. Honen pitle, ski var noe dritt. Husker jeg var lei meg og sliten etter å ha kommet sist i mål på tur rundt Bremsneshatten på langrennsski.
søndag, april 15, 2007
søndag, april 08, 2007
Falafel
Falafel. Hm.
Det er moro å si falafel. Høres så barnslig og søtt ut. Godt er det også. Falafelfalafelfalafel...
Enkle falafler
1 boks forhåndskokte kikerter
1 stort fedd hvitløk (omtrent 1 toppet teskje etter hakking)
1 ss hakket persille
1 ts salt
1 ts bakepulver
Kjør alt i en kjøkkenmaskin til det får konsistens som en kronete deig, men ikke så lenge at det er en pasta. Bruk spisekjeer til å måle størrelsen på falaflene. Omtrent en toppet spiseskje er passelig mengde. Form dem til "kaker" mer enn boller, men formen er ikke så altfor nøye. De skal være ca. 1 cm tykke. For tykker falafler betyr at de ikke blir ferdigstekt i midten før de er svidde på utsiden og er de for tynne blir de tørre.
Fritér dem i omtrent 2 cm olje, men vær nøye med å vente til oljen er tilstrekkelig varm. For lav temperatur gjør at falaflene ikke blir stekt fort nok utenpå og de går i oppløsning. Dette skjer også om du ikke presser falalflene litt sammen mens du former dem.
Utover det er dette utrolig enkel mat å lage. Strålende kosemat en fredagskveld foran Nytt på Nytt. Server gjerne i pitabrød med litt salat, tomat, tzatziki, sylteagurk og oliven (gjerne ved siden av). Dette er mine favorittmedsammensvorne i pitabrødet, men her er vi inne i smakssonen. Putt i det du liker best.
Tzatziki
1 bøtte gresk/tyrkisk yoghurt (lurer på om dette er 2 liter)
2 agurker
10 store fedd hvitløk (ikke vær gnukk med hvitløken)
saft fra 1-2 lime
1 dl olivenolje
1 ts salt
pepper etter smak
Denne oppskriften er eksepsjonelt omtrentlig. Det handler mest om noen fornuftige råd her. Rasp agurkene og press ut så mye vann du klarer ved å putte massen i et rent kjøkkenhåndle og vri det. Bland dette med resten. Så enkelt er det. De fleste ingrediensene kan smakes til, og i noen sammenhenger putter man mynte i tzatzikien. Dette er en dressing jeg bruker til utrolig mye. Akkurat nå skal jeg f.eks til å ha den til potetene jeg har i ovnen. Mmmm, dagenderpåmat.
Det er moro å si falafel. Høres så barnslig og søtt ut. Godt er det også. Falafelfalafelfalafel...
Enkle falafler
1 boks forhåndskokte kikerter
1 stort fedd hvitløk (omtrent 1 toppet teskje etter hakking)
1 ss hakket persille
1 ts salt
1 ts bakepulver
Kjør alt i en kjøkkenmaskin til det får konsistens som en kronete deig, men ikke så lenge at det er en pasta. Bruk spisekjeer til å måle størrelsen på falaflene. Omtrent en toppet spiseskje er passelig mengde. Form dem til "kaker" mer enn boller, men formen er ikke så altfor nøye. De skal være ca. 1 cm tykke. For tykker falafler betyr at de ikke blir ferdigstekt i midten før de er svidde på utsiden og er de for tynne blir de tørre.
Fritér dem i omtrent 2 cm olje, men vær nøye med å vente til oljen er tilstrekkelig varm. For lav temperatur gjør at falaflene ikke blir stekt fort nok utenpå og de går i oppløsning. Dette skjer også om du ikke presser falalflene litt sammen mens du former dem.
Utover det er dette utrolig enkel mat å lage. Strålende kosemat en fredagskveld foran Nytt på Nytt. Server gjerne i pitabrød med litt salat, tomat, tzatziki, sylteagurk og oliven (gjerne ved siden av). Dette er mine favorittmedsammensvorne i pitabrødet, men her er vi inne i smakssonen. Putt i det du liker best.
Tzatziki
1 bøtte gresk/tyrkisk yoghurt (lurer på om dette er 2 liter)
2 agurker
10 store fedd hvitløk (ikke vær gnukk med hvitløken)
saft fra 1-2 lime
1 dl olivenolje
1 ts salt
pepper etter smak
Denne oppskriften er eksepsjonelt omtrentlig. Det handler mest om noen fornuftige råd her. Rasp agurkene og press ut så mye vann du klarer ved å putte massen i et rent kjøkkenhåndle og vri det. Bland dette med resten. Så enkelt er det. De fleste ingrediensene kan smakes til, og i noen sammenhenger putter man mynte i tzatzikien. Dette er en dressing jeg bruker til utrolig mye. Akkurat nå skal jeg f.eks til å ha den til potetene jeg har i ovnen. Mmmm, dagenderpåmat.
onsdag, februar 14, 2007
tirsdag, februar 13, 2007
U2
U2 har endelig laget en ny og god sang. Det er helt sant. Etter ti år med album som først og fremst høres ut som remikser av egne sanger har de laget en ny - og ikke minst - bra sang.
The Saints Are Coming. At den er laget i samarbeid med Greenday, en annen gruppe jeg ikke er noe tilhenger av, får vel heller stå sin prøve. Go U2!
The Saints Are Coming. At den er laget i samarbeid med Greenday, en annen gruppe jeg ikke er noe tilhenger av, får vel heller stå sin prøve. Go U2!
mandag, januar 22, 2007
Jenter og gutter, menn og damer
Jeg er for tiden uten fast følge og møter mennesker jevnt og trutt. Jeg er på ingen måte interessert i noe nytt forhold med det første, men man møter jo folk likevel. Man vet aldri. Av og til kan noen bli interessert i deg uten at du er interessert i dem, og likeledes motsatt. I grunn er det oftere slik enn ikke. Dette er tidvis et mysterium.
Hvorfor faller noen for deg på tross av at det ikke er noen kjemi der? Dere har aldri noe å snakke om. Den ene parten føler aldri for å delta i samtalen. Så sier den ene parten at han eller hun ikke er interessert i noe, så blir den andre litt sur og begynner å diskutere.
Hvorfor? Tror du hun tar feil? Jo, det er kjemi der! Du bare merker det ikke!
Vil man i det hele tatt være sammen med noen som ikke vil være sammen med en? Hvorfor sloss for å tilbringe tid med noen som ikke vil tilbringe tid med en? Du sitter der og stirrer inn i øynene hennes mens hun bare lurer på når du kommer til å gå, og hva hun skal spise til middag i morgen. Og hvorvidt hun slipper å spise den med deg eller ikke.
Jeg overbeviste henne; hun sa ja likevel!
Personlig har jeg en del rare meninger. Av og til blir folk provosert. Dette er også litt overraskende og uforståelig for meg. Jeg har f.eks diskutert med jenter hvilke krav man eventuelt har til en partner. Jeg har ikke så mange, men jeg har ett som er bortimot ufravikelig. Hun må ikke være vegetarianer.
Dette provoserer noen. Hvordan kan du velge bort noen bare fordi de ikke spiser kjøtt? Det er jo helt idiotisk!
Hva er så galt, lurer jeg på? For det første: Hvorfor diskutere dette? Hvis du er vegetarianer og synes folk som ikke vil være sammen med deg på det grunnlaget er idioter, hvorfor diskuterer du? Du synes han er en idiot, han vil ikke være med deg fordi du er vegetarianer. Begge burde være strålende fornøyd.
Dessuten, at noen velger bort noen på bakgrunn av spisevaner er vel ikke noe mer søkt eller irrelevant som de kriteriene vi alle i større eller mindre grad bruker.
Har han penger? Har han utdannelse? Har han ambisjoner med livet sitt?
Er hun pen? Har hun store pupper? Har hun en fin rumpe?
Hvorfor er noen av disse "bedre" kriterier enn andre? En av de tingene jenter ofte nevner er ambisjoner. Han må ville noe. Så finner de mannen. Ambisjonene er skyhøye, og du har truffet innertieren. Han har nemlig evnene til å realisere drømmene sine også. Så jobber han 70-timers uker i årevis, reiser og pendler. Så klager du resten av året på at du nesten aldri ser ham? Er det din egen feil? Kanskje?
Hva vil man ha av et forhold? Det er vel det man burde tenke over? Jeg vil ha en jente som jeg kan lage mat til, den maten jeg har lyst til å lage til enhver tid. Alt fra bakevarer til helgrillet pattegris. Så da har jeg et kriterium som gjør dette til en mulighet.
Vil du har familie? Vil du at han skal tilbringe lange ferier med deg, gjerne se ham et par timer hver dag, minst, han skal ha tid til å gjøre sin del i hjemme, være med å oppdra barna? Hvorfor i alle dager velger du da den mest ambisiøse mannen du finner? Spør du meg er det mange damer og menn som ønsker seg et nokså klassisk familieliv, og de plasserer dette høyt på ønskelisten. Da burde man velge noen som har en stabil og forutsigbar arbeidsdag. Helst med mest mulig ferie. Noen klarer dette gjennom egne bedrifter, være konsulent og leie seg ut, eller drive en liten nisjebedrift f.eks. Andre blir lærere eller postmenn. Postmenn jobber typisk 07:00 til 15:00. Bortimot perfekt for et familieliv. Han kommer hjem før deg, lager middag til deg og barna, dere har hele dagen sammen. Han har ferier, en trygg arbeidsplass og en inntekt som sammen med din er nok til et vanlig liv.
"Men det er ikke noe tak i ham! Han har ingen ambisjoner med livet sitt!" Tenk over konsekvensene av å gjøre det valget neste gang. På samme måte som menn bør tenke over konsekvensen av å velge den peneste damen med de største puppene. Er det dette som er det viktigste kriteriet for å ha det bra i fremtiden? Kanskje.
Hvorfor faller noen for deg på tross av at det ikke er noen kjemi der? Dere har aldri noe å snakke om. Den ene parten føler aldri for å delta i samtalen. Så sier den ene parten at han eller hun ikke er interessert i noe, så blir den andre litt sur og begynner å diskutere.
Hvorfor? Tror du hun tar feil? Jo, det er kjemi der! Du bare merker det ikke!
Vil man i det hele tatt være sammen med noen som ikke vil være sammen med en? Hvorfor sloss for å tilbringe tid med noen som ikke vil tilbringe tid med en? Du sitter der og stirrer inn i øynene hennes mens hun bare lurer på når du kommer til å gå, og hva hun skal spise til middag i morgen. Og hvorvidt hun slipper å spise den med deg eller ikke.
Jeg overbeviste henne; hun sa ja likevel!
Personlig har jeg en del rare meninger. Av og til blir folk provosert. Dette er også litt overraskende og uforståelig for meg. Jeg har f.eks diskutert med jenter hvilke krav man eventuelt har til en partner. Jeg har ikke så mange, men jeg har ett som er bortimot ufravikelig. Hun må ikke være vegetarianer.
Dette provoserer noen. Hvordan kan du velge bort noen bare fordi de ikke spiser kjøtt? Det er jo helt idiotisk!
Hva er så galt, lurer jeg på? For det første: Hvorfor diskutere dette? Hvis du er vegetarianer og synes folk som ikke vil være sammen med deg på det grunnlaget er idioter, hvorfor diskuterer du? Du synes han er en idiot, han vil ikke være med deg fordi du er vegetarianer. Begge burde være strålende fornøyd.
Dessuten, at noen velger bort noen på bakgrunn av spisevaner er vel ikke noe mer søkt eller irrelevant som de kriteriene vi alle i større eller mindre grad bruker.
Har han penger? Har han utdannelse? Har han ambisjoner med livet sitt?
Er hun pen? Har hun store pupper? Har hun en fin rumpe?
Hvorfor er noen av disse "bedre" kriterier enn andre? En av de tingene jenter ofte nevner er ambisjoner. Han må ville noe. Så finner de mannen. Ambisjonene er skyhøye, og du har truffet innertieren. Han har nemlig evnene til å realisere drømmene sine også. Så jobber han 70-timers uker i årevis, reiser og pendler. Så klager du resten av året på at du nesten aldri ser ham? Er det din egen feil? Kanskje?
Hva vil man ha av et forhold? Det er vel det man burde tenke over? Jeg vil ha en jente som jeg kan lage mat til, den maten jeg har lyst til å lage til enhver tid. Alt fra bakevarer til helgrillet pattegris. Så da har jeg et kriterium som gjør dette til en mulighet.
Vil du har familie? Vil du at han skal tilbringe lange ferier med deg, gjerne se ham et par timer hver dag, minst, han skal ha tid til å gjøre sin del i hjemme, være med å oppdra barna? Hvorfor i alle dager velger du da den mest ambisiøse mannen du finner? Spør du meg er det mange damer og menn som ønsker seg et nokså klassisk familieliv, og de plasserer dette høyt på ønskelisten. Da burde man velge noen som har en stabil og forutsigbar arbeidsdag. Helst med mest mulig ferie. Noen klarer dette gjennom egne bedrifter, være konsulent og leie seg ut, eller drive en liten nisjebedrift f.eks. Andre blir lærere eller postmenn. Postmenn jobber typisk 07:00 til 15:00. Bortimot perfekt for et familieliv. Han kommer hjem før deg, lager middag til deg og barna, dere har hele dagen sammen. Han har ferier, en trygg arbeidsplass og en inntekt som sammen med din er nok til et vanlig liv.
"Men det er ikke noe tak i ham! Han har ingen ambisjoner med livet sitt!" Tenk over konsekvensene av å gjøre det valget neste gang. På samme måte som menn bør tenke over konsekvensen av å velge den peneste damen med de største puppene. Er det dette som er det viktigste kriteriet for å ha det bra i fremtiden? Kanskje.
Abonner på:
Innlegg (Atom)