Et spørsmål jeg har blitt nødt til å stille meg selv er: "hvordan kan jeg forsvare at jeg spiser kjøtt?"

Lenge har det vært slik for meg at når noen sier de er vegetarianer så er jeg instinktivt skeptisk til dem, og til det å være vegetarianer men uten å ha en veldig god grunn for det. Jeg liker dog å ha en grunn til å mene det jeg mener og gjøre det jeg gjør. Jeg, som så mange andre, gjør irrasjonelle ting hele tiden. Ettersom jeg er et følelsesmenneske gjør jeg ting som resultat av en følelse, enten det er en følelse av at noe er rett eller galt, eller fordi jeg er sur på noen, eller fordi jeg er glad i noen. Ofte vet jeg ikke helt hvorfor jeg gjør det og jeg har godtatt at slik er jeg, men når det gjelder prinsipielle ting som det å være vegetarianer så vil jeg helst ha et bevisst forhold til det. Så da er spørsmålet: "Hvorfor mener jeg at å spise kjøtt er greit?" Kanskje til og med ønskelig?

En ting er smaken av kjøtt. Jeg liker så absolutt kjøtt men det er ikke grunn god nok. Ernæring er en annen ting mange begrunnet sitt vegetarianersyn med på nittitallet. All forskning viser at det nok ikke er bra å være vegetarianer. Du kan spise de stoffene du får fra kjøtt i form av piller og industrielt produserte varer, men det ser jeg på som et unaturlig kosthold. Jeg ønsker å spise ting fra naturen, og minst mulig industrielt produserte varer (som smågodt, vitaminpiller, energidrikker etc.). Der har jeg ihvertfall noe å støtte meg til når det gjelder sunnhet. Fremdeles oppdager man ukjente bivirkninger av e-stoffer som man så langt har trodd var ufarlige. Til syvende og sist er det greit å minimere inntaket av dem. En annen ting er genmanipulert mat. Synet på det er veldig forskjellig fra land til land, og Norge er et av de mest skeptiske landene. Både blant konsumentene og hos de folkevalgte. Forskerne sier det vil ta minst 50 år (en generasjon) å se om genmanipulert mat faktisk har noen utilsiktede bivirkninger. Det kan godt være det er ufarlig, men det er også en viss sjanse for at det ikke er det. Sjansen er nokså liten for at det er veldig farlig, men jeg ser ingen grunn til å ta den sjansen. Maten i sin naturlige form er å foretrekke. Så mitt syn på industrielt produsert mat kan jeg med en viss grad av saklighet begrunne med ernæringsmessige hensyn. Slik vil dette også ha en innvirkning på mitt syn på det å bli vegetarianer.

Andre argumenter for eller mot å bli vegetarianer:

Dyr kjenner smerte

Det gjør de. Fisk også, og flere biologer har påvist at planter antagelivis også føler smerte(1). Hvis man da skal unngå å spise alt som føler smerte så vil man altså stå igjen med vann, mineraler og industrielt produsert mat som ikke er laget av noe som føler smerte. Det argumentet faller slik litt på sin egen urimelighet. De som hevder dette nekter ofte å innse at planter nok sannsynligvis også kan føle smerte, eller i hvert fall kan sanse. Man kan velge å ikke tro på forskning, men dette er noe som i større og større grad har blitt bevist gjennom kontrollerte eksperimenter med planter.

Det er en vesensforskjell på mennesker og dyr, derfor kan mennesker spise dyr

Her har man flere argumenter for dette. Noen mener verdiforskjellen går på at mennesker kan tenke og reflektere over seg selv. De har intellektuell autonomi. Menneskerettighetene har dette synet som et av flere hovedpoeng. Noen som har dette synet deler så liv i intelligente og uintelligente skapninger. Noen av disse velger å være vegetarianere som spiser fisk, og argumenterer da for at fisk ikke er intelligente. Det å definere intelligens på denne måten er vanskelig. Hvor intelligent er en okse eller et lam? Hva med blekksprut som har vist seg å ha problemløsningsevner langt over det de fleste pattedyr kan utvise? Hva vet vi egentlig om fiskens intelligens? Å trekke en klar linje her er vanskelig. Vi har, så langt jeg vet, ingen måte å nøyaktig måle intelligensnivået hos forskjellige arter og slik trekke en helt klar linje for hvilke dyr som er smarte nok til at vi ikke skal spise dem, og selv om man hadde den muligheten blir det vanskelig å bestemme hvor man skal trekke den grensen.

Et annet problem med dette argumentet er at mange mennesker ikke er i stand til å gjøre rede for seg selv. Syke mennesker som ikke kan tenke, eller ikke har intellektuell autonomi kan slik tenkes å være mindre verdt enn de som kan, og kan da brukes i eksperiment av den sorten som dyr brukes til. Dette er et absurd syn for de fleste, og for meg også, men hvis man begrunner sitt syn på forholdet dyr/mennesker med intelligens så vil dette være en indirekte konsekvens. Hvis man så mener at mennesker uten særlig intelligens skal fritas fra det kriteriet så må man jo begrunne det med noe, og hva er så det?

Mennesker har sjel, det har ikke dyr

Dette er et argument av religiøs betydning. I følge kristen tro har Gud skapt naturen for at menneskene skal kunne høste av den. Nøyaktig hvilke grenser Gud eventuelt trekker for hva man kan gjøre med naturen (dyreforsøk for kosmetikken? Dyreforsøk for medsinsk forskning?) er noe uklart, men det hersker bred enighet om at det å spise dyr er i tråd med kristen tro. I følge kristen tro har også mennesker sjel, og det har ikke dyr. Greit nok for de som er kristne, men det er ikke jeg så jeg må nok la det argumentet ligge. Dessuten kan man vanskelig hevde at dette er et legitimt argument ovenfor noen som ikke er kristne, så allmenngyldig er det ihvertfall ikke.

Det er langt flere syn på denne saken enn det jeg har nevnt her, og organisasjoner for dyrs rettigheter (som Noah) har også et syn på dette, og nøyaktig hvor de trekker grensene for hvilke dyr som skal ha hvilke rettigheter og ikke vet jeg ikke, men det kan man kanskje finne ut. Dessverre er det slik at de jeg har snakket med om dyrs rettigheter stort sett ikke har tenkt lengre enn "dyr har også rettigheter, rettigheter for dyr er fint", og derfor ikke kan gi meg kriteriene om hvor de trekker grensene og hvorfor.

Jeg mener ikke at mennesker står over dyr, men om jeg må prioritere så prioriterer jeg mennesker fremfor dyr, og mennesker jeg kjenner fremfor andre mennesker, og venner foran bekjente osv. Prioriteringene er ofte vanskelige, og i situasjoner der du må ofre noen for å redde flere vil du gjerne oppdage nøyaktig hvordan du selv prioriterer. Ditt moralske ståsted blir tydelig. Denne typen utilitarisme(2) har jeg en tendens til å helle mot, men med forbehold. Jeg prioriterer mine venner fremfor velbefinnende til et større antall mennesker i den tredje verden f.eks. Noe såpass enkelt som å kjøpe en bursdagspresent til en venn fremfor å gi pengene til en noen i afrika som sulter. Hvis jeg f.eks ga pengene jeg kom til å bruke på gaver til bursdager, innflytningsfester, jul, barnefødsler, konfirmasjon, valentinsdag, morsdag og farsdag osv til veldedige formål ville jeg nok skape større effekt for flere i den tredje verden enn den effekten disse gavene gir mine venner og min familie.

Så hva sier dette meg om mitt ståsted om å være omnivor? Tjah, at det er løst kombinert med et utilitaristisk syn som jeg fritar alle mine kjære fra? Kanskje. Kanskje har det noe med moral, etikk og tradisjon og gjøre også. Typiske ting som man ikke kan begrunne med mer enn at "det er slik det skal være". Kongehuset er et slikt tradisjonsbunnet tema, og det samme f.eks grensene for hvem som får stemme og ikke. For meg er det å spise dyr en del av det å være menneske, og jeg ønsker ikke å fornekte noe som jeg mener er en del av meg. En del av arten så og si. Til syvende og sist kan jeg ikke begrunne mitt ståsted om å være omnivor spesielt godt, men jeg finner heller ingen gode grunner til å bli vegetarianer.

(1) Lyall Watson er en av de biologene som har forsket på hvorvidt planter kan sanse, og har kommet frem til at det kan de antageligvis.

(2) Utilitarisme går kort ut på at det er riktig det som gir størst glede, eller nytte til flest mulig mennesker. Noen ser på handlinger som nøkkelen. Den handling som gir størst glede er den beste handlingen (3). Andre ser på regler. De reglene som oftest vil gi mest glede, om de følges, er de reglene man skal leve etter. Andre generaliserer og sier at om noe ville blitt universelt praktisert ville det da gitt mest glede? Se gjerne verkene til James Mill, Jeremy Bentham og Peter Singer for mer informasjon.

(3) For å avgjøre hvilken handling som er best må man ha full oversikt over alle konsekvenser av alle mulige handlinger. Hvis man mener at mennesker er slik så ser man på dem som absolutt rasjonelle(economic man). Et syn som har dominert mye økonomisk teori. De fleste av oss vil dog si at mennesker er begrenset rasjonelle(adminsitrative man), at vi bare har oversikt over en viss mengde mulige handlinger, og blant de handlingene har vi bare oversikt over noen av konsekvensene. Satt på spissen kan man si at økonomene sverger til absolutt rasjonalitet, mens sosiologene sverger til begrenset rasjonalitet. Mange samfunnsvitenskapelige fag har sine egne syn på mennesker handlinger og har derfor egne menneskemodeller oppkalt etter faget. Eksempelvis psychological man for psykologeien.