Det er litt over en uke til jeg skal hjem, og jeg må si jeg gleder meg. Absolutt ikke fordi jeg mistrives her, tvert imot, men jeg trenger en ferie fra Italia.

Det skal bli bra deilig å bare snakke norsk i to uker. Ah, kun ett språk. Ikke fire.

De siste to ukene har medført kraftig bedring i Italiensk, men på noen tidspunkt er det betydelig mer vanskelig enn ellers.

1) Tidlig om morgenen etter mindre enn ønskelig søvn.
2) Etter en hel dag med bare engelsk.
3) Etter to hele dager med bare engelsk og tysk (men tysken min har også blitt bedre)
4) Når jeg er sliten og misfornøyd. Jeg er ikke i stand til å sutre på italiensk enda.
5) Tidlig om morgenen etter mer enn tilrådelige mengder vin og øl.
6) Når jeg er fullt oppslukt av forelskelse.

Den siste der er verst. Da funker knapt norsken min.