Jeg har lært noe nytt og noe veldig, veldig viktig i dag. Oljeproduksjon i Norge kommer til å fortsette i lang, lang tid fremover, men det blir mindre og mindre olje. Vi har passert toppen i norsk oljeproduksjon, og et sted i fremtiden fra 5 til 10 år fremover, kommer produksjonen i Norge og i resten av verden til å gå ned. Alle de som lever i boligfelt utenfor byene kommer til å slite, prisen på strøm, bensin og gass kommer til å gå opp, og fort. De siste årenes ramaskrik om strømpriser og bensinpriser er ingenting i forhold.

Staten Norge kommer til å forsette å tjene masse penger på vår gass- og oljeproduksjon i fremtiden. Ettersom produksjonen fortsetter sin raske nedgang kommer prisene til å gå opp. Den industrialiserte verden er langt fra klar for å klare seg uten olje og gass. Olje og gass gir oss det aller meste av energi. Allerde nå driver USA og Kina og konkurrerer om oljetilgangen på verdensmarkedet. Kinas olje- og gasskonsum stiger i rask takt, og må fortsette å stige skal Kina fortsette sin økonomiske vekst. Det finnes ingen økonomisk vekst uten olje og gass. Det er ikke mulig.

Hvermannsen kommer til å slite. Mange av de jobbene vi har nå, i Norge såvel som i andre land, kommer til å forsvinne. Det blir en global nedgang i verdensøkonomien. Først kommer USAs forutsette økonomiske krise grunnet akutt mangel på olje og gass om omtrent fem år, så følger resten av den industrialiserte verden med.

Hvis du tror dette er et problem som ligger langt inn i fremtiden, et problem du ikke trenger å tenke så mye på, så kommer du til å få et kraftig sjokke om noen få år. Jeg tror, at om jeg følger min utdanningsretning fullt ut, så kommer jeg til å søke jobber ved begynnelsen av denne krisen. Det er tre år til. Vi har sett begynnelsen i Norge, og det går samme vei i tiden som kommer. Bensinprisen er nå for lav i forhold til hva det koster samfunnet å opprettholde den og strømprisene er alt for lave. I det øyeblikket myndigheter og politikere må innse realitetene og må gå til valg på slagord som "vi må lære oss å leve med mindre forbruk," eller "du vil tjene mindre i tiden som kommer og alt vil koste mer," så er det antageligvis for sent.

Ikke det, jeg tror ikke menneskeheten dør ut, eller at nordmenn er spesielt i faresonen, faktisk tvert imot, vi har en del av de muligheten som må til for å takle denne omveltningen, men vi kommer til å slite som alle andre. Ikke like mye som en del andre land, men vi kommer til å slite.

For en gourmet som meg er dette fryktelig dårlige nyheter. Norge produserer en så liten del av sitt eget matforbruk at dette kanskje blir det største problemet hos oss. Vi kan faktisk risikere å måtte spise barkebrød igjen. Jeg tuller ikke. Hvem skal produsere vår mat effektivt nok, og transportere det hit uten billig strøm, gass og bensin? Det er ikke mulig. Maten må atter en gang, som i gode gamle dager, fortrinnsvis produseres i nærheten av der folk er, og det kommer til å kreve flere folk enn det gjør nå. Derfor blir maten dyrere, og transport vanskeligere.

Forøvrig kan jeg anbefale dokumentaren The End of Suburbia, og jeg mener den, og all kunnskapen rundt den, burde være pensum på alle norske skoler. Alle burde lære om dette, for det er utrolig viktig.

Oscar-utdelingen er over igjen, og godt er det. I dagevis før og dagen etter uttdelingen er det nyhetsinnslag alle veier om hvem som kommer til å vinne, hvem som er nominert, og hvem som til slutt vant. Og hvem som tapte. Det beste med Oscar-utdelingen er underholdningen man kan få av å le av av hele kalaset samt at veldig mange amerikanske filmer er ute på divx på nett på grunn av dette. Noen i Oscar-komiteen lekker filmene til koselige og søte crackere som har gjordt verden en tjeneste siden tidlig 80-tall. Gjerne ikke de samme crackerne dog.

I dagens utgave av International Herald Tribune, Europa-versjonen av den amerikanske avisen, står det om gårsdagens Oscar-show. Det mest interessante om showet er sensuren av Robbin Williams' lille satire på scenen. Robbin Williams, som jeg liker i motsetning til en del av mine venner, hadde et nummer der han blant annet kritiserte den konservative amerikaneren James Dobson.

James Dobsons gruppe "Focus on the Family" kritiserte i forrige måned tegneseriefiguren Spongebob Squarepants for å promotere homofili i et show om toleranse. Hvem kan vel klandre dem? Alle vet at litt toleranse er en farlig ting.

I alle tilfeller måtte Robbin Williams og hans tekstforfattere droppe denne biten. Så de skrev et nytt stykke, men også her måtte de sensureres. Totalt ville TV-ledelsen ta bort 11 linjer fra et 36-linjers kåseri. Her er noen eksempler som TV-ledelsen ville sensurere bort:
"Chip'n'Dale are both strippers" (for sexuelt)
"Bug's Bunny's a sexaholic" (for sexuelt)
"Josie and the Pussycats dance on laps" (for sexuelt)
"The Road Runner's hooked on speed" (promoterer stoffmisbruk)

Forfatterne, Marc Shaiman og Scott Wittman, nektet å droppe de 11 linjene fra manuskriptet og Williams måtte finne på noe annet. Da Robbin Williams ble spurt om han hadde en kommentar til det svarte han: "We thought that they got the irony of it. I guess not."

De gjorde nok ikke det, og det burde vel ikke overraske noen.