Det er mye aktiv tankevirksomhet på min front om dagen. Ikke for å blåse i mitt eget horn, som de sier på engelsk, men hodet mitt er noe mer aktivt enn det pleier å være. I denne tidvis stressende perioden har jeg funnet tid til å bli kjent med noen nye mennesker. Faktisk er det vel mer eller mindre de som har valgt å bli kjent med meg, sjarmerende som de er, og en ting slo meg etter min første aften hos dem.

Vi var der og lagde mat sammen, en aktivitet jeg er veldig glad i å bedrive sammen med andre, og stemningen var veldig fin, men jeg sa svært lite. Faktisk så lite at en av de som var der ikke skjønte hvor jeg var fra før hun spurte direkte.

Grunnen var enkel. Da jeg kom var vi de to jeg kjente fra før, og en de bodde med. Så dukket det opp to venninner av dem, og så enda en. Plutselig var hele leiligheten full av folk jeg ikke ante hvem var. Da blir jeg ofte stille en stund mens jeg føler meg litt frem. Spesielt når det, som i dette tilfellet, er snakk om en gjeng der alle kjenner alle veldig godt, utenom meg.

Dog, etterhvert forsvant flesteparten, og kun jeg og de to jeg var blitt invitert av var igjen. Det som slo meg etterhvert var hvor behagelig de var å være rundt. Dette var første gangen jeg var med dem utenom studier, og den åpenheten som regjerte gjorde det veldig lett for meg å komme innpå dem, og alt ble så avslappet.

Så da er vi ved tanken min, og den er at åpenhet er et veldig fint og konstruktivt sosialt verktøy. Det er ofte noe vi i Norge er kjent for å være tilbakeholdende med, men når man er åpne med hverandre løser spenninger seg opp veldig lett. Man slipper å ha masse ting liggende som undertoner i det man sier, og mine skuldre senkes ihvertfall utrolig raskt.

Etterhvert ble det sent og jeg endte opp med å overnatte på sofaen, og de hadde til og med en ubrukt tannbørste å tilby meg, samt toast og espresso til frokost neste morgen. Svært gode verter.

Den roen og den behagelige stemningen som dominerte den leiligheten fjernet alt av komplikasjoner og stress fra mitt tidvis slitsomme liv. For noen timer og en natt var jeg så avslappet som jeg overhodet kunne bli. Det er ingen bombe at det frister til gjentagelse.