Hvis noen har interesse av å bli bedre kjent med meg må de, i følge en del psykologiteoretikere, gå tilbake til min barndom og finne ut hvor alt kom fra.

Da jeg var omtrent 14 år gammel så jeg noen speidere på TV som bygget en slengdisse i et tre. Treet stod nær en avsats på et berg slik at svevet i dissen ble langt og luftig. Det første jeg kjente var misunnelse, men kreativ som jeg var begynte ideer av variabel kvalitet å tikke inn mellom ørene mine. En av dem gikk ut på å lage en slengdisse under Gamlebroen. Gamlebroen var en trebro over den delen av Oselven som passerte gjennom Søfteland. Med mot i brystet og entusiasme i pannen vandret jeg ned til Harald, som bodde like ved broen, og lanserte ideen for ham. Harald, som ellers ofte var en kritisk røst, ble fanget av min entusiasme for ideen, pluss det faktum at dette hørtes luftig ut. Luftighet er noe han alltid har satt pris på.

Vi fikk tak i tykt rep og satte kursen mot broen. Nå er ikke oselven spesielt dyp, omtrent en meter under broen på det tidspunktet. Elven varierer kanskje totalt mellom 50 centimeter og opp til to meter i dybde. Dette var på sommeren, været hadde vært fint en periode så dybde begrenset seg til rundt en meter. Jeg er 1.8 meter lang så store deler av meg stikker opp om jeg står i elven. Bunnen er dekket med runde, ganske fine stener.

Vi målte opp høyden til vannet ved å holde tauet utenfor broen og bant så fast tauet i rekkverket på broen. Første mann ut var som vanlig meg (Harald er den smarte av oss). Jeg tok sats fra rekkverket og hoppet det jeg var god for rett fremover for å få en sving på tauet. Jeg kom kanskje to meter ut fra broen. Problemet nå var at vi hadde latt tauet gå helt ned til vannet. Harald er god i matte, men i denne sammenhengen ble nok rett og slett ikke matten gjort. 180 cm. Morten minus 1 meter vann betyr at tauet må være mer enn 80 cm. fra vannflaten. Det var vel kanskje 10. Resultatet var at jeg gikk rett i bunnen, uten sko selvsagt, og det gjorde vondt.

En søt frøken på kollokvien min har karakterisert meg som ramp, men jeg vil poengtere at rampestrekene mine stort sett gikk ut over meg selv (bortsett fra da jeg brant fast en stor gryte grøt på komfyren til mamma, eller da vi hadde melkrig inne, eller da vi spilte fotball innendørs med en gardinstangknott...). Til å begynne med følte jeg meg feilvurdert under den karakteristikken, men når jeg tenker meg om kan man vel kanskje tenke seg at det ikke er helt ubegrunnet. Jaja, nå vet dere litt mer om meg og om Harald.

I serien "ord og uttrykk brukt av meg, venner og bekjente av meg" fører jeg nå opp noen til.

Lolli: Pen, søt, fin, deilig evt. bare generellt tiltrekkende jente. Henviser til utseendet. Uttrykk jeg har blitt introdusert for av Daniel. Ut over det aner jeg ikke hvor det kommer fra.

Beib: Pen, fin, søt eller deilig jente. Mye brukt på gymnaset.

Ninjatriks: Et ninjatriks er et triks som er usedvanlig smart, gjerne litt på kanten av det lovlige. Enkelte parkeringsplasser i Bergen sentrum regnes som ninjaplasser da de så godt som alltid er tilgjengelige, vi ikke betaler for dem og vi til dags dato ikke har fått bot der. Henspiller på leiesoldatene fra det middelalderske Japan. De var smarte, flinke og jobbet i skyggen. Forøvrig var de også uten ære, noe vi ikke har tatt så tungt.

Jedi Mind Trick: Fra Star Wars. Obi Wan Kenobi introduserer oss for fenomenet i Star Wars: A New Hope. Trikset fungerer omtrent som følger: En vakt nekter deg inngang et sted og sier f.eks: "du kan ikke gå inn der." Da løfter du hånden og svarer: "du vil slippe oss inn der, du ønsker ikke vite hvorfor vi skal inn dit." Vakten tar et fumlende skritt tilbake og svarer:"Dere slipper inn dit. Jeg ønsker ikke å vite hvorfor dere skal inn dit." I vår virkelige verden brukes uttrykket om det å lure noen eller overtale noen til å gjøre noe. Også om å villede noen. Stort sett gjelder dette i spill spesielt mye brukt om bløffing i poker.

Frøken Fjong: Pen jente. Å fjonge seg er å pynte seg. Frøken Fjong er pen i tøyet så vel som av utseende ellers.

Tørst?: Vanlig spørsmål. Spør noen om du er tørst så spør de gjerne om du vil være med og ta en øl eller to.

Tenker å ta en øl eller to: En øl eller to betyr svært sjeldent mindre enn tre øl, og som oftest betyr det en helaften på galeien.

Tenker bare å ta én øl: Betyr en eller to øl. Overraskende sjeldent overskrides to øl-grensen.

I boken "Det som er strengt" av Hans Christian Grønn skriver han om ord og uttrykk som han og de andre fyrene(1) brukte i sin oppvekst, og som noen av dem brukes fortsatt. Boken er full av fine sosilektiske ord og uttrykk fra en guttegjeng med sterk egenidentitet, og å lese den har inspirert meg til å skrive ned noen av de ordene og uttrykkene som jeg og mine venner har brukt opp gjennom årene. Noen av ordene ble bare brukt av noen få, andre av mange. Her følger noen av dem.

Den er brun: Det er greit. Det er ok.

Det er lugnt: Et vagt uttrykk som er stjålet fra svensk og som sier at noe er ok eller bra. Brukes forskjellig. Personlig har jeg plukket det opp i min tid miljøet rundt kortspillet Magic The Gathering.

Bra grafikk: Pen dame. Spiller på en periode der jeg og noen av mine venner nerdet med livet som innsats. Uttrykket kommer at av den visuelle presentasjonen i dataspill klassifiseres som grafikk. I dataspillanmeldelser ga de fleste blader karakter for "grafikken". Kommer fra det engelske ordet "graphics".

Ekte grafikk: Digitaliserte bilder. Altså fotografier som er overført til datamaskiner. Dette var noe stort noe på den tiden. Dette var i de dager der Commodore 64 fortsatt var den mest vanlige hjemmedatamaskinen, og Amiga nylig hadde begynte å erobre det norske markedet.

Meita: Tøft. Fett. Kult. Et uttrykk som har dødd ut i mitt miljø, men innimellom hører jeg andre si det.

(1) Fyrene er guttegjengen Hans Christian Grønn skriver om.

I dag (eller i går om du tar med at klokken nå er litt over midnatt) gikk Victor D. Norman av som arbeids- og administrasjonsminister. På mange måter min faglige minister i og med at jeg studerer administrasjon- og organisasjonsvitenskap. Hans merittliste er uvanlig lang for en minister med så kort tid i stolen.

I løpet av tiden sin fikk han tid til å styrke flytrafikkens konkurranse ved å få alle statsansatte til å fly Norwegian i offisielle embet. En sak han undergravde noe ved selv å fly SAS.

Han flyttet flere statlige direktorater ut av Oslo til stor ergrelse for LO og de ansatte, men til stor glede for bl.a. Bergen som fikk nye arbeidsplasser og dermed skatteinntekter.

Han pådro seg Carl I. Hagens og Stortingets kontrollkomites skjenneprekner ved å overskride statens satser for representasjon (middag på bl.a. Bagatelle i Oslo), forøvrig regler som hans eget departement er ment å skulle holde kontroll med.

Han reorganiserte Aetat som mildt sagt hadde problemer, men som nå har kontroll med ansatte, kunder og politikere. Både ansatte og brukere er betydelig mer fornøyd etter omorganiseringen.

Han myket opp en del regler i arbeidslivet om overtid (også her måtte han vandre som kjerringa mot strømmen når LO atter en gang tente på alle plugger) og styrket regelverket mot diskriminering.

Han har reformert regelverket for dagpenger og attføring med det resultat at staten sparer 2.5 milliarder og LO atter en gang skyter med skarpt i hans retning.

Noen av forandringene han mer eller mindre har presset gjennom (noe som gjør at valgforsker Henry Valen kaller ham tidenes modigste statsråd) er det bred enighet om hos alle bortsett fra LO, andre er det stor strid om. Enkelte av dem er selv LO med på, men uansett hva man mener om han politiske årsverk kommer man ikke bort fra at han er av de få som har turt å tale LO rett imot. Det har nok krevd like mye mot og arroganse som Kong Sverre utviste da han talte Paven imot og så ble bannlyst. Det har Norman mer eller mindre blitt. Gerd Liv Valla uttaler at hun er glad for hans avgang. Mitt personlige inntrykk er at hans avgang er noe kjedelig og tiltredelsesordene til den nye statsråden Morten Meyer vitner ikke om like begivenhetsrike måneder i vente.

Ok. Jeg er imponert. Igjen. Spisestedet på Høyden er bedre enn jeg trodde. Vel har jeg lenge ment at det er et bra sted, men nå har jeg blitt imponert over kvaliteten på maten to ganger. Det er mye til meg og være, og med tanke på at jeg bare har spist her fire ganger.

Det er ikke det at maten holder michelinnivå, men den holder gjennomgående høyt nivå, og den holder høyere nivå enn jeg forventet. Forventningene mine er styrt av tidligere erfaringer med denne typen enkle bistroer.

Det er en uformell kafe i så måte at man får ikke servering ved bordet, men må bestille ved disken. Du kan sitte og bare ta en kopp kaffe hvis du vil, og man betaler før man har spist. Noe jeg egentlig ikke er noen stor fan av, men det sparer betjeningen for en del tid. Det gjør at de ikke trenger like mange mennesker på jobb, og fører igjen til at maten blir noe billigere. Dette prisnivået har jeg dog sett mange steder. De fleste rettene ligger på rundt hundrelappen, og de dyreste koster 130 kroner (kyllingburger og lammeburger). Ikke avskrekkende, men heller ikke direkte dyrt. Dette er et av de få stedene jeg har spist der det virkelig føles som om du betaler for det du får, og kanskje føles det som om det selges litt på billigsalg. Ikke at jeg klager.

Så hva gjorde meg imponert?

Pastasalaten.

Som oftest når man får servert pastasalat på spisesteder får man som oftest noe ala dette:

Pasta med olivenolje, oliven, fetaost og litt brød til.

Eller:

Pasta med majones, skinke, erter og litt brød til.

Er du heldig er brødet bakt på stedet, smaker noe, og du får ordentlig smør til. Som oftest har de brukt nokså dårlig olivenolje(1) og majonesen kan det virke som om få kokker fremdeles vet hvordan man skal lage. Et sted fikk jeg dog hjemmelaget aioli til brødet. Det var en bitteliten opptur, men selve pastasalaten var like smakløs, og således litt bortkastet å spise, som vanlig.

Jeg står ikke i veien for å daske meg selv på rumpen, eller tute i min egen trompet, så nå føler jeg at jeg også må bruke pisken i denne sammenhengen. Jeg er ikke noe bedre enn de fleste spisesteder. Eneste forbedringen er at jeg lager min egen majones, og jeg bruker en god olivenolje til vinaigretten(2) i pastasalaten. Ellers har jeg også en tendens til å falle for å lage enkle, om enn ok, pastasalater. Det er egentlig synd, for jeg er veldig glad i pastasalat, så nå har jeg fått litt inspirasjon til å gjøre noe med det. Her fikk jeg nemlig en pastasalat som var langt fra kjedelig.

Pastasalaten inneholdt orrviece(3) i stedet for den sedvanlige typen penne(4) som de fleste bruker, den hadde erter, kapers, ost, rødløk, purreløk og vanlig løk. En egen dressing som så ut til å være ostebasert (mascarpone?) og det ble servert godt, bakt på huset, brød til. I tillegg hadde man to typer sauser. En hjemmelaget majones (med litt chili så det ut som) og en tapenade(5). Det var en pastasalat med nok smaker og variasjon til å presentere et foreløpig høydepunkt for dagen, og uten å bruke så mange forskjellige, og kraftige smaker at pastaen forsvant helt. Eneste jeg har å utsette på pastasalaten er at pastaen nok var mykere enn al dente(6). Det trekker ned litt, men jeg vil uansett anbefale stedet. Lammeburgeren er også god, forresten, selv om brødet de bruker til er i hardeste laget som burgerbrød og bestikket her på huset sliter litt med å trenge gjennom.

Dette er den typen spisested jeg har lyst til å starte selv. Uformelt, med varierende meny, gode hjemmelagede drikker (juice, sjokolade med chili og whiskey, smoothies etc.), enkle, men gode retter basert på gode råvarer og fortrinnsvis økologiske råvarer. Det meste her er økologisk. Jeg vet ikke om de "synder" på noen av tingene, men de prøver i hvertfall. Maten er god, og prisene er lave. Musikken er forresten god også. En sjeldenhet på restaurant om dagen. Go nujazz, bebop, lounge, jazz og clubjazz.

(1) Det er to typer gode ekstra jomfruoljer. Den ene typen er veldig fruktig, og fungerer godt til mat som har en del karakter selv og i sauser og dressinger som ikke vil domineres av oljen (f.eks. majones). Den andre har en klar pepperaktig smak og er utmerket som eneste form for dressing i mange salater som i seg selv er nokså milde og nøytrale i smakene. De fleste pastasalater er av denne sorten.

(2) Vinaigrette er en dressing laget av olje, eddik eller sitrussaft, salt og pepper. Ofte tilsetter man også urter, hvitløk, chili eller sennep. Det er mange variasjoner.

(3) Orrviece er små pastaskjell. Gode til bruk i pastaretter med flytende saus da det samler seg saus i dem.

(4) Penne er små riflede pastarør. De fungerer godt i retter uten saus (har en fin konsistens og litt størrelse) og i retter med tyktflytende saus som kan samle seg i rørene. De kan også gratineres.

(5) Tapenade er en saus ala majones basert på olivenolje, oliven (som oftest sorte), kapers, ansjos og pepper. Salt tilsettes i ønsket mengde ettersom hvor salt ansjosen er. Den er smaksrik og brukes ofte til hvit fisk.

(6) Al dente er italiensk og betyr "mot tennene" og angir hvor mye kokt pastaen ønskes å være. Det skal altså være tyggemotstand i pastaen, men den skal ikke være kornete eller rå i midten. Det kan være litt vanskelig å få til helt perfekt, men det er nokså lett å treffe sånn noenlunde innenfor ferdigrettenes bløte svampkonsistens og hard og rå pasta.