Ok. Jeg er imponert. Igjen. Spisestedet på Høyden er bedre enn jeg trodde. Vel har jeg lenge ment at det er et bra sted, men nå har jeg blitt imponert over kvaliteten på maten to ganger. Det er mye til meg og være, og med tanke på at jeg bare har spist her fire ganger.

Det er ikke det at maten holder michelinnivå, men den holder gjennomgående høyt nivå, og den holder høyere nivå enn jeg forventet. Forventningene mine er styrt av tidligere erfaringer med denne typen enkle bistroer.

Det er en uformell kafe i så måte at man får ikke servering ved bordet, men må bestille ved disken. Du kan sitte og bare ta en kopp kaffe hvis du vil, og man betaler før man har spist. Noe jeg egentlig ikke er noen stor fan av, men det sparer betjeningen for en del tid. Det gjør at de ikke trenger like mange mennesker på jobb, og fører igjen til at maten blir noe billigere. Dette prisnivået har jeg dog sett mange steder. De fleste rettene ligger på rundt hundrelappen, og de dyreste koster 130 kroner (kyllingburger og lammeburger). Ikke avskrekkende, men heller ikke direkte dyrt. Dette er et av de få stedene jeg har spist der det virkelig føles som om du betaler for det du får, og kanskje føles det som om det selges litt på billigsalg. Ikke at jeg klager.

Så hva gjorde meg imponert?

Pastasalaten.

Som oftest når man får servert pastasalat på spisesteder får man som oftest noe ala dette:

Pasta med olivenolje, oliven, fetaost og litt brød til.

Eller:

Pasta med majones, skinke, erter og litt brød til.

Er du heldig er brødet bakt på stedet, smaker noe, og du får ordentlig smør til. Som oftest har de brukt nokså dårlig olivenolje(1) og majonesen kan det virke som om få kokker fremdeles vet hvordan man skal lage. Et sted fikk jeg dog hjemmelaget aioli til brødet. Det var en bitteliten opptur, men selve pastasalaten var like smakløs, og således litt bortkastet å spise, som vanlig.

Jeg står ikke i veien for å daske meg selv på rumpen, eller tute i min egen trompet, så nå føler jeg at jeg også må bruke pisken i denne sammenhengen. Jeg er ikke noe bedre enn de fleste spisesteder. Eneste forbedringen er at jeg lager min egen majones, og jeg bruker en god olivenolje til vinaigretten(2) i pastasalaten. Ellers har jeg også en tendens til å falle for å lage enkle, om enn ok, pastasalater. Det er egentlig synd, for jeg er veldig glad i pastasalat, så nå har jeg fått litt inspirasjon til å gjøre noe med det. Her fikk jeg nemlig en pastasalat som var langt fra kjedelig.

Pastasalaten inneholdt orrviece(3) i stedet for den sedvanlige typen penne(4) som de fleste bruker, den hadde erter, kapers, ost, rødløk, purreløk og vanlig løk. En egen dressing som så ut til å være ostebasert (mascarpone?) og det ble servert godt, bakt på huset, brød til. I tillegg hadde man to typer sauser. En hjemmelaget majones (med litt chili så det ut som) og en tapenade(5). Det var en pastasalat med nok smaker og variasjon til å presentere et foreløpig høydepunkt for dagen, og uten å bruke så mange forskjellige, og kraftige smaker at pastaen forsvant helt. Eneste jeg har å utsette på pastasalaten er at pastaen nok var mykere enn al dente(6). Det trekker ned litt, men jeg vil uansett anbefale stedet. Lammeburgeren er også god, forresten, selv om brødet de bruker til er i hardeste laget som burgerbrød og bestikket her på huset sliter litt med å trenge gjennom.

Dette er den typen spisested jeg har lyst til å starte selv. Uformelt, med varierende meny, gode hjemmelagede drikker (juice, sjokolade med chili og whiskey, smoothies etc.), enkle, men gode retter basert på gode råvarer og fortrinnsvis økologiske råvarer. Det meste her er økologisk. Jeg vet ikke om de "synder" på noen av tingene, men de prøver i hvertfall. Maten er god, og prisene er lave. Musikken er forresten god også. En sjeldenhet på restaurant om dagen. Go nujazz, bebop, lounge, jazz og clubjazz.

(1) Det er to typer gode ekstra jomfruoljer. Den ene typen er veldig fruktig, og fungerer godt til mat som har en del karakter selv og i sauser og dressinger som ikke vil domineres av oljen (f.eks. majones). Den andre har en klar pepperaktig smak og er utmerket som eneste form for dressing i mange salater som i seg selv er nokså milde og nøytrale i smakene. De fleste pastasalater er av denne sorten.

(2) Vinaigrette er en dressing laget av olje, eddik eller sitrussaft, salt og pepper. Ofte tilsetter man også urter, hvitløk, chili eller sennep. Det er mange variasjoner.

(3) Orrviece er små pastaskjell. Gode til bruk i pastaretter med flytende saus da det samler seg saus i dem.

(4) Penne er små riflede pastarør. De fungerer godt i retter uten saus (har en fin konsistens og litt størrelse) og i retter med tyktflytende saus som kan samle seg i rørene. De kan også gratineres.

(5) Tapenade er en saus ala majones basert på olivenolje, oliven (som oftest sorte), kapers, ansjos og pepper. Salt tilsettes i ønsket mengde ettersom hvor salt ansjosen er. Den er smaksrik og brukes ofte til hvit fisk.

(6) Al dente er italiensk og betyr "mot tennene" og angir hvor mye kokt pastaen ønskes å være. Det skal altså være tyggemotstand i pastaen, men den skal ikke være kornete eller rå i midten. Det kan være litt vanskelig å få til helt perfekt, men det er nokså lett å treffe sånn noenlunde innenfor ferdigrettenes bløte svampkonsistens og hard og rå pasta.