Hvis noen har interesse av å bli bedre kjent med meg må de, i følge en del psykologiteoretikere, gå tilbake til min barndom og finne ut hvor alt kom fra.

Da jeg var omtrent 14 år gammel så jeg noen speidere på TV som bygget en slengdisse i et tre. Treet stod nær en avsats på et berg slik at svevet i dissen ble langt og luftig. Det første jeg kjente var misunnelse, men kreativ som jeg var begynte ideer av variabel kvalitet å tikke inn mellom ørene mine. En av dem gikk ut på å lage en slengdisse under Gamlebroen. Gamlebroen var en trebro over den delen av Oselven som passerte gjennom Søfteland. Med mot i brystet og entusiasme i pannen vandret jeg ned til Harald, som bodde like ved broen, og lanserte ideen for ham. Harald, som ellers ofte var en kritisk røst, ble fanget av min entusiasme for ideen, pluss det faktum at dette hørtes luftig ut. Luftighet er noe han alltid har satt pris på.

Vi fikk tak i tykt rep og satte kursen mot broen. Nå er ikke oselven spesielt dyp, omtrent en meter under broen på det tidspunktet. Elven varierer kanskje totalt mellom 50 centimeter og opp til to meter i dybde. Dette var på sommeren, været hadde vært fint en periode så dybde begrenset seg til rundt en meter. Jeg er 1.8 meter lang så store deler av meg stikker opp om jeg står i elven. Bunnen er dekket med runde, ganske fine stener.

Vi målte opp høyden til vannet ved å holde tauet utenfor broen og bant så fast tauet i rekkverket på broen. Første mann ut var som vanlig meg (Harald er den smarte av oss). Jeg tok sats fra rekkverket og hoppet det jeg var god for rett fremover for å få en sving på tauet. Jeg kom kanskje to meter ut fra broen. Problemet nå var at vi hadde latt tauet gå helt ned til vannet. Harald er god i matte, men i denne sammenhengen ble nok rett og slett ikke matten gjort. 180 cm. Morten minus 1 meter vann betyr at tauet må være mer enn 80 cm. fra vannflaten. Det var vel kanskje 10. Resultatet var at jeg gikk rett i bunnen, uten sko selvsagt, og det gjorde vondt.

En søt frøken på kollokvien min har karakterisert meg som ramp, men jeg vil poengtere at rampestrekene mine stort sett gikk ut over meg selv (bortsett fra da jeg brant fast en stor gryte grøt på komfyren til mamma, eller da vi hadde melkrig inne, eller da vi spilte fotball innendørs med en gardinstangknott...). Til å begynne med følte jeg meg feilvurdert under den karakteristikken, men når jeg tenker meg om kan man vel kanskje tenke seg at det ikke er helt ubegrunnet. Jaja, nå vet dere litt mer om meg og om Harald.