Min bror og jeg var nylig og besøkte våre besteforeldre på Averøya utenfor Kristiansund. Mye kan sies om både Averøya og Kristiansund men kinogjengere er de ikke. De to siste gangen jeg og min bror har vært der har vi fordrevet tiden med å ta en tur på kino mens vi var der. Denne gangen så vi Og Så Kom Polly, en grei romantisk komedie. I salen var det åtte personer. Riktignok var det en onsdag, men det var påskeferie og jeg er vant til fullsatte saler i alle ferier her i Bergen. Hvordan kan en kino med denslags besøk opprettholdes? Det var forøvrig en fin økning dog, fra fem personer forrige gang.

Vi dro inn til byen litt på måfå og hadde over en time å slå ihjel mens vi ventet på at klokken skulle bli 19:30 og filmen begynte. Mens vi ventet følte jeg for å ta en utepils i solen og nyte deilig påskevær, men utepils ser ikke ut til å finnes i den byen. Overraskende for en bergenser. Bergenserne løper til uteserveringen ved første glimt av sol. Kanskje de ikke spiser softis heller i Kristiansund? Det får jeg finne ut av en annen gang. Side utepilsen manglet satte min bror og jeg oss på Egon kafé. En bra kafé med rikt utvalg av kaffedrikker, sjokolade, kaker, lunsjretter og forskjellige sorter té i løs vekt. Godis. Mens vi satt der i vinduet la min bror for første gang merke til et underfundig fenomen. Det så ut til at en del av bilene i byen paserte flere ganger utenfor. Ved nærmere ettersyn la vi merker til at godt over 50%, kanskje så ,mye som 70% av trafikken bestod av unge mennesker godt tilbakelent i setene som rolig rullet gjennom gatene. En bil talte vi syv passeringer på på under tyve minutter. Dette er den største samlingen rånere jeg har sett på et sted noensinne. Jeg ble helt fascinert og begynte å se nøye etter. Etter hvert så jeg at man kan dele bilene i tre kategorier. Enten satt det kun gutter i bilen, fra en til fire, eller så satt det et par i bilen (dette gjaldt blant annet den bilen som passerte syv ganger), eller så satt det faktisk kun jenter i bilen. Jeg så to rene jentebiler. Likestillingen har faktisk nådd rånekulturen også, så kanskje må man omdøpe fenomenet? Eller skal man skille mellom rånere og purkere? Ikke vet jeg.

Rundt omkring i byen, på kafe, på fergen, i familiære samtaler, i Molde (shoppingtur), på biltur og generellt under hele mitt fire dager lange opphold der oppe følte jeg meg som en antropolog i en eksotisk kultur. Det er utrolig stille og fredelig der oppe. Naturen er fredelig, jeg så rådyr, hegre, spover og hester, stjerner, fjellhuler, berg, lyng og til og med folk. Dette er ikke et sted jeg kunne tenke meg å bo, men det er fint å feriere der når været er bra. Dog må jeg nok innrømme at det var deilig å komme hjem. Selv etter bare fire dager.