Mitt liv handler om damer. Alt jeg gjør som ikke er direkte nødvendig for å overleve gjør jeg på grunn av damer.

Hvorfor lager jeg mat?
For å kunne imponere damer.

Hvorfor liker jeg ikke vegetarianere?
Fordi det begrenser min mulighet for å imponere dem.

Hvorfor studerer jeg?
Studier gir bedre jobber, bedre jobber betyr mer penger og høyere status. Alle vet at damer velger gutter etter to kritererier.
1) Status
2) Pappa

I det store og det hele vil jeg anta at de ser etter de egenskapene i sin far som de setter pris på, men samtidig ser det ut til at de får problemene med på kjøpet. Damer som har hatt foreldre der far slo mor har mye høyere sjanse for å finne en mann som slår dem, enn andre. Det er ikke deterministisk i så måte at alle kommer til å finne en slik mann, men sjansen er betydelig mye høyere enn for de andre.

Hvordan er dette mulig? En ting er at de mer eller mindre ubevisst finner en mann som er lik sin far, trass i at deres far var en jævel, noe annet er det at de faktisk er i stand til å identifisere det. Hvorfor ansetter man ikke disse damene til å vurdere menn på generellt grunnlag?

Sett opp menn på linje, be damen vurdere hvem hun er tiltrukket av så lager vi en egen kolonne i passet hans der det står "har høy sannsynlighet for å utøve vold i forhold". Dette kan damer kreve å få se før de går inn i et forhold med mannen. Menn som har blitt tatt i å mishandle koner, kjærester eller i verste fall sine egne barn bør få et merke på kroppen som vi andre kan identifisere dem med. De kan ha et skilt rundt halsen der det står "jeg slår".

Men seriøst, hvordan finner de frem til disse mennene? Hvorfor i svarte snur de ikke og løper så fort de kan i motsatt retning?

Søte, smarte jenter kan fint finne på å gå i det ene voldelige forholdet etter det andre. Hvorfor? Dette fremstår som et uforståelig konsept for en snill gutt som meg. En dame kan velge mellom en som kommer til å slå henne og meg.

Altså, ikke at jeg er det beste valget på planeten, men etter noenlunde objektive standarder burde vel jeg være et bedre valg enn ham? Jeg er sånn noenlunde oppegående. Jeg kan skrive og regne. Jeg er forholdsvis snill, både mot barn, dyr og jenter. Bare spør vennene mine. Jeg har gode attester fra dem. Og i tillegg ser jeg da helt normal ut? Ingen store, skjemmende utvekster. Har alle de foreskrevne lemmene. Litt høye viker, men har fortsatt storparten av håret i behold. Det forsvinner muligens etter hvert så det burde jo være slik at jentene hadde det travelt med å tilegne seg meg. Ta meg før jeg blir skallet og det er for sent!

Av og til er det slik at jeg tror jeg har skjønt noe om jenter. Jeg tror jeg har fått et gjennombrudd i min forståelse av det annet kjønn, men nei.

Vel, jeg får vel bare slå meg til ro med at jenter er som været. Det er vanskelig å forutsi de neste timene med sikkerhet. Noen ganger skifter ting fort. De er umulig å kontrollere. Det er bare å nyte dem når man kan og unngå dem når det er nødvendig. Fascinerende skapninger, men jeg har gitt opp å forstå dem.