Kristelig Folkeparti har trukket seg fra sitt forslag om å lage et ekteskapsbudsjett. Dvs. å finne ut hvor mye samfunnet tjener eller mister i rene penger på ekteskapsinstitusjonen. Det var aldri noen tvil om at KrF mener at alle burde gifte seg, og at ekteskap er den eneste riktige samlivsformen, bare sjekk programmet deres for familiepolitikk for kommende år, men de hadde nok intensjoner om å finne ut hva ekteskap koster på godt og vondt. En halv utredning om mulighetene for å gjennomføre et slikt regnskap, vi har jo hatt innvandrerregnskap tidligere, gjorde det klart at dette regnskapet ikke var gjennomførbart. Det kunne jeg sagt dem på forhånd. Jeg skal ikke si så mye om hva jeg mener om KrFs politikk, eller hvilken politikk jeg foretrekker, men jeg har lagt merke til en fin synergi mellom KrF og FrP.

Der FrP er rævvadiltere i så måte at de først finner ut hva folk flest vil, så sier de at de vil det samme. Videre går de med hodet først inn i Stortinget og promoterer "folkets" sak. Når andre partier begynner å snakke om samme saken har "FrP snakket om dette i flere Stortingsperioder, men før var det ingen som ville høre".

Den fine synergien med KrF er at de angriper meninger på omvendt måte. KrF finner først ut hva de mener er "den rette lære". I deres program om familie- og samlivspolitikk for 2004 kommer det klart frem at de mener ekteskapet er "den rette lære". Når KrF så har funnet ut hva som er "rett og galt" går de til folket og promoterer dette budskapet. Når folket ikke gjør som KrF sier så finner KrF opp lover og regler som enten fungerer som insentiv til handling (kontantstøtten) eller straff for manglende handling (avgifter på f.eks rusbrus).

Forskjellen på disse to innlysende. Der FrP forsvarer den lille mannen i gaten, forsvarer KrF verdiene og normene som vi alle egentlig sitter inn med, men ikke helt klarer å leve etter. Dette ser jeg på som både problematisk og morsomt.

Man kan si at FrPs handlemåte er veldig demokratisk, og går helt til kjernen av det representative demokratiets verdier. De tar våre meninger inn i stortingssalen og gjør dem til deres politikk. Dette er nok hvorfor de blir kalt populismens ansikt utad i Norge, og dette er nok også hvorfor folk stemmer på dem. De stemmer på FrP fordi FrP gjør som folk vil. Problemet med denne formen for flytende politisk standpunkt er at man ikke vet hvor man har dem. FrPs partiprogram har forandret seg like mange ganger som de har hatt landsstyremøte, og noen av forandringene har vært drastiske. Hvis det oppstår en sak enten i regjering eller Storting som FrP må ta stilling til, og som det ikke har vært diskutert hvordan man skal takle, så vet man ikke hvilken vei hønen sparker. FrP har ingen ideologi i politisk forstand utover sin klare "vi skal gjøre som folket sier"-holdning og det er derfor vanskelig, og bortimot umulig å forutsi hva de vil gjøre i en konkret sak. Dette er årsaken til at de har veltet regjeringer de har vært med på å gi parlamentarisk grunnnlag til, og dette er årsaken til at alle andre partier vegrer seg sterkt før de går i regjering med FrP. Man vet rett og slett ikke hva de kan finne på.

Problemet med KrF er innlysende for meg. Jeg vet utmerket godt hvilken vei hønen sparker, og den veien vil ikke jeg. Jeg har et problem med at andre forteller meg hvordan jeg skal leve livet mitt. En ting er at foreldrene mine har meninger om det, noe helt annet er at KrF ikke bare har meninger om det men også går direkte inn for å stimulere til "rett" handling.

Å sitte i drosjen og se gatelysene gli forbi i en evig tåke av gule striper og mørkt omriss er noe av det bedre med å gå på byen. Der får jeg tid til å tenke litt over kvelden, og dagen i forkant. Ofte er i dag annerledes i morgen. Høydepunkter og ankepunkter etter en dag og kveld fylt med venner, mat, alkohol, små smil, klemmer og blikk fester seg i minnet, og de mest dominerende kan fort føre til at dagen derpå enten blir en gledens eller sorgens dag. Når jeg tenker tilbake på mange kvelder ute er det få av dem som står som viktige øyeblikk. Noen finnes det. Både av sorten jeg angrer på, og sorten jeg håper å gjenta.

Eksempler til etterfølgelse er å bade i nordnesbadet en varm sommernatt etter en tur byen, eller å ha snøballkrig som en del av nachspielet. En og annen bytur har også endt med en lang spasertur. Dette er ofte de aller beste, og hvis jeg skal anbefale en måneskinnstur så vil jeg si at følgende rute er veldig bra:

Fra sentrum, ut mot Nordnes, langs Strandkaien, gjennom Gågaten, videre gjennom Ytre Markevei, alternativt opp i alleen langs Haugeveien, og ut på oppsiden av Akvariet, runden rundt neset i Nordnesparken, stopp på ja-benken er frivillig, men å anbefale, og så returnerer man på nedsiden av Akvariet og tilbake den veien man kom fra, men det kan være greit å ta den av valgene Ytre Markevei/alleen man ikke tok på veien ut.

Siste bytur før eksamen i går. Absolutt verdt det, men det er det nesten alltid. Har ingen som helst tendenser til bakrus i dag, eneste aberet er gangsperr i venstre skulder etter å ha båret hvitevarer, møbler og kartonger inn i min mors nye leilighet.

Ellers er det fin form. Kommer til å bruke dagen til litt lesing, men mest avslapning før innspurten. Eksamen den 21.

Landskampen(Spania-Norge, 2-1) i går satte rekord i utropstegn. Kommentatorene var Sveim Mathisen og Erns A. Lehrsveen, og alle vet jo at sistnevnte ikke kan si en setning uten å bruke utropstegn, men Svein "Matta" Mathisen skulle man jo tro var bedre. Kanskje Ernst har gitt ham noen "gode" råd før sending. Noen av høydepunktene var:
"Dette er tyrefekting, og Norge er tyren!"
"Dette går dårlig fordi vi(Norge) er for dårlige når vi har ballen"

Jaja, det er vel ikke greit å skulle lire av seg meningsfulle utsagn i 90 minutter heller, men de kunne jo vurdert å ikke si så mye? Uansett, Norge har en sjanse (trenger 1-0 eller bedre hjemme, 2-1 betyr ekstraomganger) på grunn av en mann. Espen Johnsen. Etter den kampen kan jeg ikke forstå annet enn at han må bli solgt ut av Rosenborg. Han er den første virkelig gode norske landslagskeeperen siden Erik Thorstvedt.

Forresten, alle må sende en epost til dj Friendly og få ham til å oppdatere spillelistene oftere. På torsdag spilte han utrolig mye tøft (Petre), men han henger to måneder etter med spillelistene og siden jeg ikke husker navnet på alt han spilte så sliter jeg med å finne ut hva som ble spilt...hjelp meg å mase på ham.

Det er antageligvis ingen som lurer, men jeg forteller likevel hva jeg bedrevet tiden med i det siste. For det første har jeg vært mye syk, men er bedre nå. Ikke 100% enda, men det kommer nok. Natt til i går sov jeg for første gang på evigheter lengre enn syv timer, nemlig elleve, og natt til i dag sov jeg tretten. Nå har jeg kanskje tatt inn det tapte snart.

For det andre driver jeg og leser til eksamen når jeg ikke blir distrahert av andre lyster (som å gå på byen, eller generellt å drikke mer øl enn et sykt legeme har godt av), eller er for syk til å konsentrere meg. I dag har jeg faktisk vært nokså effektiv.

For det tred...drit, jeg har også laget litt mat. Jeg har hatt en lang periode med Pho Bo Ga, en vietnamesisk biff- og nuddelsuppe. Det er i utgangspunktet en enkel suppe basert på klar biffkraft, med tynne skiver biff, risnudler, bønnespirer og noen urter. Jeg kommer tilbake til oppskriften. Jeg har også spist en del biff i det siste når jeg har vært i form til å lage mat. Det har vært av varierende kvalitet, men dagens chilibiffer med hvitløkspoteter var bra. Oppskriften på potetene kommer jeg også tilbake til.

Og så har jeg jo gjort litt på denne siden. Jeg har planer om å gjøre mer. Lage en ordentlig logo, legge inn bilder av meg og kjente i forskjellige festlige anledninger. Mest kjente. Hvilket forøvrig minner meg på at jeg må installere photoshop.

Og så har jeg begynt å skrive litt igjen. Takket være en ny venninne har jeg igjen fått inspirasjon til å skrive og tegne. Vi har snakket en del om kreativitet og det har åpnet slusene for nye og gamle ideer. Bare så leit at det kommer nå like før eksamen.

Oj! Jeg har også drevet og lett etter en av mine favorittsider på nettet. Jeg hadde mistet linken og det var så lenge siden jeg hadde vært der at jeg hadde glemt navnet på siden. Til slutt kom jeg på en setning fra siden, og søkte på den. Det funket og siden er Mister Lucky. Jeg vet jeg har linket til den for lenge siden, men nå gjør jeg det igjen likevel :->

Vel, nok om det og over til oppskriftene:

Hvitløkspoteter:

poteter
hvitløk
smør
salt og pepper

Vask og skjær potetene (mengden avhenger av antallet personer, og sorten avhenger av smak men jeg er glad i mandelpoteter) i skiver på omtren 0.5 cm. Skrell og skjær hvitløk (omtrent 1/2 fedd per person) i skiver. Ha salt og pepper på potetene etter smak.

Smelt smøret i en panne, og vent til det slutter å bruse. Ha i potetene og la dem ligge i ro i 4-5 minutter så de blir litt gyldenbrune under. Snu dem og stek dem lyst gyldne på andre siden. Ha i hvitløken og stek videre i 2-3 minutter mens du kaster på pannen slik at hvitløken fordeler seg. Har du i hvitløken for tidlig vil den bli svidd, og det er det få som liker.


Pho Bo Ga (eller bare Pho)
(4 personer)

Til suppen:
1.5 kg oksehaler
5 cm frisk ingefær
2 1/2 l vann
6 korianderfrø
4 stjerneanis
2 ss fiskesaus
400 g risnudler
150 g indrefilet i tynne skiver
3 vårløk, finhakket
1 rød chili, finhakket
1 middels stor løk, i tynne skiver
salt

Tilbehør:
hakket rød chili
kinesisk basilikumblader (har en lakrisaktig smak og lukt)
korianderblader
limebåter
fiskesaus
soyasaus

Ha haler, ingefær, salt og vann i en stor panne og kok opp. Skru ned varmen og la det småkoke i 3 1/2 time. Skum av underveis.

Tilsett chili, anis, korianderfrø og fiskesaus og kok videre i 40 minutter. Sil av kraften og ta vare på kjøttet fra halene. Kjøl av kjøttet og rens det. Skjær det i fine skiver mot fibrene.

Kok nudlene "al dente" i en panne og kok opp igjen kraften. Sil av nudlene, og fordel dem, kjøttet fra halene, vårløken og indrefileten i skåler. Hell over kraften og server.

Hver og en forsyner seg med det tilbehøret de ønsker. Suppen spises best med pinner og skje, eller skje og gaffel.

P.S. Noen har hatt det morsomt med Harry Potter her.

Som de observante kan se så skjer det endelig forandringer her. Kanskje ikke helt i tråd med hva jeg burde tilbringe tiden med, men jeg føler dette bør gjøres også.

Forøvrig var Jørgen og jeg på byen i går, og der fikk jeg veiledning av kollokvieveilederen min på SV100. Ikke forventet, men hyggelig, oppmuntrende og nyttig. Good Vibes indeed (Agora).

Det er slutt på de lyse tidene. Jeg har en konstant følelse av spenning, uvisshet og noe utrygghet i magen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Ute regner det igjen. Det er kaldt, men ikke kaldt nok til å snø, bare kaldt nok til å gi meg kalde føtter når jeg går rundt i gangene i leiligheten. Hvis jeg lukker øynene kommer det bilde på bilde frem i så stort tempo at jeg bare så vidt forstår hva de viser før de forsvinner igjen. Det er som om noen flipper gjennom et fotoalbum, men ikke alle bildene er virkelige. Noen viser meg foran en pult med en penn i den ene hånden og hodet i den andre. Jeg tenker. Det er ikke godt å si om det går bra eller dårlig, men eksamen er det. Andre igjen viser meg et par lyse, klare blå øyne som ser på meg mens munnen under dem snakker. Hva som blir sagt er uvisst, men jeg ser meg selv i de øynene, og jeg liker det jeg ser. Øynene og munnen blir erstattet av nye bilder. Min mor på psykiatrisk avdeling, eller min mor på avrusning.Etter disse bildene blir det som oftest svart i noen sekunder mens det piper i ørene mine. Så forsvinner tankene videre og jeg ser snø, og jeg vet at det er jul. Mine søsken og jeg i snøen hos våre besteforeldre.

Det er ikke enkelt å konsentrere seg om pensum til eksamen. Konstant er det en følelse av manglende tilstrekkelighet i magen min, samtidig som jeg vet jeg kan bare jeg klarer å sette meg ned og konsentrere meg om det jeg burde gjøre. Lese. Studere. Hvis jeg bare klarte å huske alle definisjonene av makt, og hvem som har kommet med hver av dem. Hvis jeg bare klarte å huske forskjellen på de mange menneskemodellene og hvem som har sagt hva om det. Hva er kritikken? Hvorfor bruke dem? Når er de fruktbare. Hva er representativt byråkrati, og hva er ansvarlig byråkrati? Hva er stillingsbetegnelsen til den administrative lederen i et departement. Hva er forholdet mellom departement og direktorat? Hvilke typer rasjonalitet finnes det?

Når jeg tenker meg om er det mye jeg vet, akkurat som hos alle andre, men jeg vet til og med my om pensum, men om jeg tenker litt til kommer jeg på at det er enda mer jeg ikke vet. Så mange ord jeg ikke kommer på hvordan defineres, det er som oftest mer enn en definisjon, og så mange strukturer jeg ikke husker. Navnene er det største problemet. Hvem sa hva?

Så blandes alle disse tankene igjen med tanker om mennesker som påvirker meg, noen som gir meg varme når de snakker, eller lytter. Mennesker som gir mer sorg enn glede, men som man likevel ikke kan legge til side. Når man har fått tildelt en person kan man ikke velge den bort. Det virker ikke slik. Disse tankene blir igjen avbrutt av tanker om pengemangel, regninger som burde vært betalt. Jeg tenker og regner på hvor mye penger jeg kommer til å få i lønn, og hvor lite som kommer til å være igjen når jeg har betalt det jeg må betale. Så kommer det noen tanker om jobb. Tanker som ikke er mitt ansvar lengre, tanker om andres ansvar, ting som fungerer og ting som ikke fungerer. Ting som burde vært gjort. Alt kommer og går på en gang. Jeg skulle ønske tanker var som klær. Man kunne ta dem av og henge dem på en knagg til man trengte dem for så å ta dem på igjen. Jeg vil ha muligheten til å velge mine tanker. Akkurat nå vil jeg bare tenke på pensum og eksamen i de neste fire ukene så kan jeg alltids tenke på jobb en stund, og så jul, og så omsider kan jeg kanskje tenke litt mer på disse øynene som jeg føler ser rett gjennom meg. Kanskje.

And we're back!

Nå har domenet vært nede en god stund. Midt i disse travle eksamenstider har jeg fått noen ideer til forandringer på denne siden. En plan er å legge opp mine matessay om middagene jeg har hatt med mine etter hvert så gode venner. En annen er å legge opp tegninger og andre visuelle arbeid jeg har bedrevet. Det siste er litt for å forsøke å inspirere meg selv til å være mer kreativ. Det har vært lite av det i det siste.

Tiden går stort sett med til jobb og studier. En og annen gang også litt festing, men jeg skal prøve å få forbedret denne siden. Jeg lover!