Hm, hadde egentlig tenkt å skrive en noe lystigere post i dag. Om Italienere generellt sett. Det er jo lett å komme med skråblikk på dem i egenskap av utvist Bergenser i fremmed land. Dog, jeg satte meg ned og hørte litt på Kims musikk (kan hentes ned på Kidarctica.com, og kom i et annet humør. Noen av Kims sanger har en ganske sterk virkning på min sinnsstemning når jeg er mottagelig, slik som nå. Så da tar jeg heller for meg en annen og litt mindre lystig, men på mange måter veldig flott sak.

Kåre ga meg for en liten stund siden link til en side som heter PostSecret. Siden går ut på at de som deltar på siden skriver en anonym hemmelighet på et postkort og sender til eieren av siden. Postkortene blir scannet og lagt ut i denne bloggen. Dette er kanskje den mest fascinerende av alle blogger jeg har kommet over.

Når jeg leser folks bekjennelser blir jeg umiddelbart trist. Noen ganger blir jeg sint, og heldigvis blir jeg tidvis glad også. De få som viser et lite lys av håp er det som gjør siden så bra. Uten dem hadde det bare blitt en mental gravplass.

Nå er det ingen hemmelighet at jeg er en pudding av en mann. Jeg blir lett sentimental, og er uvanlig følelsesstyrt til gutt å være. Mitt humør kan snu fortere og oftere enn det lunefulle aprilværet i Bergen, og sider som denne påvirker meg dypt. Når jeg leser en del av det folk skriver, som hun som stjal valiumet fra sin epileptiske hund, eller han som snakker med seg selv i mobiltelefonen, eller han som savner den tiden da han kuttet seg selv, disse betroelsene er så fulle av depeseprasjon og mangel på livsglede at jeg ikke kan få meg til å føle noe annet enn tom, trist og sliten.

Det er lett å bli deprimert når man finner ut hvordan verden egentlig henger sammen. Det er enda lettere å bli kynisk. Jeg har mange kyniske tanker, og titt og ofte dukker de opp og dominerer mitt verdensbilde. Det kreves en bunnløs optimist uten evne til å innse realitene, eller med utpreget evne til å fornekte dem, for å se lyst på verden. Jeg har enkelte slike i min vennekrets, og jeg er veldig, veldig glad for det. Det er de som viser meg at man kan leve seg gjennom livet smittende glade.