Selvransakelse med sugo arrabbiata som følge

Jeg har mange egenskaper, evnen til lur økonomisk planlegging er ikke en av dem. Derfor spiser jeg som en konge i noen perioder, og som en fattiglus i andre. Selv om jeg dog ikke har penger til ordentlig mat så må jeg spise, og jeg er svært lite glad i å spise det jeg anser som "dårlig" mat. Jeg vet om folk som har levd på ris i karri i ukesvis i et forsøk på å spare, men der har du ikke meg. Likevel, det er fullt mulig for en matsnobb som meg å finne og lage ordentlig mat som smaker godt selv om min totale utgiftskonto for uken beløper seg til 120 kroner, men det blir selvsagt ikke gourmetmat av den sorten jeg aller helst vil fortære til enhver tid. Med andre ord er russisk kaviar utelukket inntil videre.

En ting er at jeg har alltids noe spiselig i kjøleskapet, skapet eller fryseren. Noen basisvarer har jeg alltid i hus. Disse har lang eller bortimot evig holdbarhet og kan derfor kjøpes inn (som oftest til en billig penge) og brukes mer eller mindre når som helst.

Et par av disse basisvarene jeg alltid har i hus ble brukt i dagens lunsj. Nemlig pasta all'arrabbiata, eller pasta med tomat- og chilisaus, som det kan sies å hete på norsk.

1 boks tomater
2 fedd hvitløk
1/2 liten løk
1 toppet ts chilipasta (most chili på glass)
1 ts balsamicoeddik
1 ts honning
salt
nykvernet pepper
olje

tørket pasta
parmesan

Selv med parmesanen kommer dette måltidet på et sted mellom 10 og 20 kroner, og etter min mening er det langt bedre enn de fleste andre måltid i samme prisklasse, og faktisk bedre enn mange måltid i høyere prisklasse.

Skjær hvitløk og løk i tynne skiver og stek dem i litt olje. Ha i chilipasta og tomaterene. Ha i eddik, honning og pepper. La det koke opp og mos det. Enten manuelt eller med en stavmikser. Siden jeg har kjøpt ny stavmikser relativt nylig brukte jeg den. Du kan gjøre som du vil. La sausen småkoke (lav varme) i en times tid. Smak til med salt.

Server som saus over pasta (eller andre ting om du føler deg kreativ), og dryss parmesan over. MMmmm...parmesan...

Siden sausen tar såpass lang tid å lage er ikke dette en typisk kjapp lunsjrett. Nå gikk det greit for meg i dag siden det betydde at jeg kunne gjøre andre ting mens sausen putret, den trenger ikke videre tilsyn, men til vanlig kan det være lurt å lage en større porsjon og så sette den i et syltetøyglass eller en annen lukket beholder i kjøleskapet. Om du bruker sausen lite, eller du lager veldig mye kan du fryse den. Den holder seg i frysen i 2-3 måneder, i kjøleskapet holder deg seg en uke. Om du først fryser den og så setter den i kjøleskapet holder den ikke mer enn 2-3 dager etter tining. Bruk den helst samme dag den er tint.

Hvorfor er dette så godt?

Det inneholder fire av de fem basissmakene. Ja, du hørte rett, det er fem, og ikke tre, basissmaker. I tillegg har det en liten ekstra piff fra chilien. Smakene er søtt (sukker/honning), salt (um..salt), syrlig (eddik) og umami (tomater og parmesan). Den utelatte smaken er bitter.

Honning gjør sausen bittelitt mer interessant og kompleks enn rent sukker, men sukker fungerer også. Eddiken kan være nesten hvilken som helst (mild) eddik. Alle de vanlige (champagne, risvin, hvitvin, rødvin, eple og balsamico) fungerer fint, men de gir forskjellig karakter til sausen. Det er snakk om veldig små variasjoner her, og mange vil aldri være i stand til å identifisere hvilken eddik du har brukt. Eneste unntaket er om du bruker en veldig sterk eddik, da får du en markant eddikaroma i sausen, noe du nok helst vil unngå. Om sesongen er rett, eller du av andre årsaker (egne planter) har tilgang til spesielt gode ferske tomater, kan du med fordel bruke dem i stedet for tomater fra boks. Det er dyrere (og derfor har jeg ikke brukt det her selv om man får til dels svært gode tomater nå) om du ikke dyrker dine egne, og de er svært variable i kvalitet.

Ting jeg har lært

1. Ikke bruk alle pengene på en gang. Lev heller litt "kjedelig" i matveien storparten av tiden så har jeg mer penger til de virkelig spennende utskjeielsene. Som russisk kaviar.

2. Les pensum jevnt i hele semesteret. Jepp, dette er et punkt jeg tidvis sliter med. Noen ganger leser jeg jevnt, andre ganger leser jeg alt på en måned. Litt unødvendig selvpining det.