I dag var det vaskedag for min del. Mens jeg vasker har jeg masse hjernekapasitet til overs ettersom selve vaskingen ikke krever allverden.
Mens jeg gikk der tenkte jeg i dag på hvorfor noen vasker så dårlig. Hva er poenget med å vaske dårlig? De taper jo på det selv, i tillegg til at de selvsagt flytter et større arbeidsansvar over på nestemann, men ettersom dette er noen de enten er i familie med eller er venner med så burde de vel føle en viss plikt for å vaske ordentlig? Dette er ikke bare et problem når folk vasker gulvene og badet en gang i uken eller annenhver uke, eller hva de velger, men også ved daglige gjøremål.
Hvorfor setter folk fra seg glass og fat på benken over oppvaskmaskinen på tross av at det er plass inne i oppvaskmaskinen? Hvorfor tar de ikke ut av oppvaskmaskinen mens de står der? De har som oftest tid. Faktisk har jeg funnet ut at jeg rekker å skjære brød, smøre på med pålegg av ønsket sort inkluderte salat og tomater ved ønske, finne frem frukt, fylle et glass med vann og sette på bordet, plassere ferdige skiver på bordet samt ta ut av oppvaskmaskinen mens vannet mitt, til enten té eller kaffe, koker. Dette tar rundt regnet syv minutter totalt, inkludert trekking av téen. Når så tévannet er ferdig heller jeg i koppen min og setter meg ned ved bordet og spiser frokost og leser avisen. Hvorfor har ikke de andre innsett at det tar såpass kort tid å ta ut av oppvaskmaskinen så fremt man gjør det effektivt? A-ha!
Der ligger nemlig problemet. Der har ikke funnet ut at det kan gjøres effektivt. Da er vi tilbake ved vaskefilosofien. Utifra hvordan folk utfører, og i hvilken grad de utfører visse oppgaver, enten det er vasking hjemme, studier eller jobb, kan man plassere folk i fire deilige uttømmelige båser. Det er få ting det er mer morsomt å gjøre enn å plassere folk i båser.
1. Dumme og late
Disse folkene er verste sorten. De vasker fordi de må, men de gjør en elendig jobb fordi de ikke ser verdien av å vaske for å få det rent. Du vil unngå dem både som romkamerater, prosjektmedarbeidere og arbeidskollegaer. Det finnes mange nok av dem, og de er en plage i alle sammenhenger. Det er de som alltid gjør minst mulig og aldri gjør noe bra nok. De skaper langt større merarbeid for andre enn det arbeidet de selv gjør.
2. Dumme, men ikke late
Disse folkene er levelige å ha med å gjøre. De gjør det de skal, men de gjør det sakte. Ting blir gjort på en ineffektiv måte. Som oftest går det greit, men når noe har tidsfrister, eller du er avhengig av at disse må gjøre noe før du får gjort noe har du et problem. Ikke idéelle hverken på jobb eller i hjemmet, men heller hjemme enn på jobb. Hjemme har man som oftest god tid. Det er grenser for hvor lang tid det tar å vaske leiligheten.
3. Smarte og late
En av to ideelle typer ansatte. Disse folkene ønsker å få gjort ting så fort som mulig, og med minst mulig innsats, men de vil ha det gjort på en tilfredsstillende måte. De er med andre ord effektive og kreative. Latskap er den største motivatoren til å finne opp nye ting (i tillegg til sex/kjærlighet). Disse menneskene er de som har funnet opp de mest effektive måtene å gjøre ting på. De fant opp brødristeren, mikrobølgeovnen, kjøkkenmaskinen, stavmikseren(!), oppvaskmaskinen, steketermometeret og uendelig mange andre oppfinnelser som forenkler og effektiviserer hverdagen vår. Disse menneskene øker sjeldent kvaliteten på det som lages, men de gjør ting så effektivt som mulig.
4. Smarte, men ikke late
Kvalitetssikrerne. Disse menneskene blir typisk perfeksjonister. De er ikke fornøyd med noe som helst og de vet hvordan ting skal gjøres bedre. De forbedrer alt, og pirker på alt. De er ikke de beste til å få ting gjort innen en tidsfrist, og de er heller ikke de mest kreative siden insentivet er for lite, men de er det beste til å pirke og hakke på folkene i kategori 3. Du vil helst ha et flertall av folk fra kategori 3 på din arbeidsplass, men ispedd en og annen fra denne kategorien som kan pirke på de andre og generelt heve kvaliteten jevnt over.
Hvis du, som de fleste, er noenlunde smart og noenlunde lat, vil du innse at du faller innenfor forskjellige kategorier til forskjellige tider. Kanskje er mat det viktigste for meg, og jeg der er langt mer perfeksjonistisk enn lat, mens vasking er noe som må nå et visst nivå, men som jeg ikke legger ære og sjel i. Du er kanskje sorten som legger enorme mengder i studiene, hvilket er meget smart, men som lager tilstrekkelig god mat som koster minst mulig og tar kortest mulig tid å lage. På samme måte kan man plassere de samme menneskene i forskjellige kategorier, men har du litt fornuft vil du som oftest se verdien av å gjøre enhver ting noenlunde bra, og du faller sjeldent i kategori 1 eller 2. De fleste av oss har ett eller to områder der vi plasserer oss i kategori 4, og et stort flertall der vi er i kategori 3. Noen ting gir vi blanke i, og da kan vi havne i kategori 1. Det som er trikset er å oppdage hvem rundt en som er i kategoriene 1 og 2 til vanlig og unngå disse menneskene i alle sammenhenger der deres innsats har en betydning. Alle har irritert seg over inkompetente og trege mennesker i servicebransjer, enten i offentlige kontorer eller som servitører i en restaurant, og alle har fått nærkontakt med dem i gruppearbeid eller på jobb. Snyltere hele gjengen. For en sjef for ansettelse er evnen til å luke dem ut en sjefs viktigste evne. Har, mot formodning, en fra kategori 1 eller 2 havnet i sjefsstolen er det om å gjøre for deg å oppdage det og finne en annen jobb. Eventuelt foreta et kupp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar