I disse dager gis det ut mange årlige priser. En av de morsommere er The annual Stella awards er en prisutdeling der de gir premier til de fem morsomste sivile søksmålene i USA. Det er helt utrolig hvilke saker som faktisk kan vinne frem. Ta en titt selv.

Jeg har jo sagt en del om eksamen. Når jeg nå først har begynt kan jeg vel si resten også, nemlig resultatene. På forhånd var målet B eller bedre på alle eksamenene, men når jeg var ferdig med dem og med tanke på at jeg har jobbet ca. 110 timer i måneden hele semesteret så er jeg sånn noenlunde fornøyd med det resultatet jeg fikk. Jeg fikk C, B og C (kronologisk). Den første eksamenen følte jeg det gikk dårlig på og tenkte at C var beste mulige resultat med maks flaks. Så da hadde jeg vel maks flaks. Den andre følte jeg gikk bra og jeg tenkte at med litt flaks ble det en B, men en A kunne det vanskelig bli da jeg var klar over noen mangler. Den siste følte jeg gikk "åt skogen". Jeg trodde det var overhengende fare for stryk, men følte at den store oppgaven (50% av karakteren) gikk noenlunde ok. En D tenkte jeg var et ok resultat utifra hva jeg følte jeg hadde gjort på eksamen. Alt dette tatt i betraktning så er jeg nokså fornøyd. Året totalt sett er jeg også nokså fornøyd med
. En lite oppsummering følger.

De gode tingene først:

Min mors tilstand har blitt bedre. Hun har vært veldig syk og har blitt betydelig bedre. Hennes sykdom går inn på meg og påvirker meg sosialt, på jobb, kreativt og på skole. Med en bedring der ligger forholdene til rette for at jeg kan få en bedring i mitt eget liv.

Jeg har fått nye nære venner i tillegg til de gamle. Noen har jeg kommet nærmere inn på, og de inn på meg enn tidligere, og enkelte andre er helt nye.

Jeg har malt mitt første maleri. Det ble malt i akryl og ligger som kjent oppe til høyre.

Jeg har igjen fått opp denne siden. Det er jeg veldig glad for. Den fungerer som utløp for en del ting jeg vil si, men som ikke egner seg i vanlig tale. At den ikke leses i noen særlig grad er ikke så viktig.

Jeg har tatt 35 studiepoeng. Mine første på fem år. Godt fornøyd med det, og tålelig fornøyd med karakterene.

Jeg har lært meg opp til flere nye hverdagsretter. Et par har allerede føyd seg inn i mitt standardrepertoar. En av disse skal jeg presentere under.

Så de dårlige sidene ved året som gikk:

En av mine beste venner har forlatt byen, og vi har ikke hatt kontakt. Ikke at vi er uvenner eller noe, men det er litt rart å plutselig ikke har kontakt på et halvt år. Det kommer dog til å skje igjen. Jeg skal ut og studere senere en gang. Det har jeg bestemt meg for.

Min økonomi er dårligere enn før. Det er ingen grunnleggende problemer som ubetalte regninger, inkasso eller lån jeg ikke klarer å innfri, men den delen av lønnen som går til mat, klær og morro har blitt mindre. Dette skyldes at jeg nå jobber 70%, har noe lavere lønn(gått fra nestleder til skiftleder) og studerer(bøker er dyrt).


Utover dette er det meste status quo. Nå skal jeg ta for meg retten jeg nevnte lengre oppe. Det er en ukarakteristisk rett til meg å være. Den kunne stått i en kokebok med glykemisk indeks som tema (Fedon Lindhberg...grøss og gru). Den er altså sunn og svært lite fetende på alle vis. Årsaken til at jeg er en stor tilhenger av den er dog dens enkelthet og smak. Det tar meg 15 min å lage den, og den er veldig god. Veldig, faktisk.

Stekt havabbor med stekte grønnsaker på asiatisk vis.

2 fileter havabbor med skinn
10 babyasparges
3 vårløk
1/4 pak soi
1 rød paprika
1 fedd hvitløk
1 cm ingefær
vietnamesisk fiskesaus
soysaus
olje til steking

Skjær pak soien (eller annen salat, eller dropp den om du vil) i brede strimler. Del vårløkene i biter på omtrent 3 cm, og hakk hvitløk og ingefær. Skjær parikaen i strimler. Varm olje i en wok eller stekepanne. Ha i paprikaen først, så hvitløk, ingefær og babyasparges. Surr det i 2-3 minutter og ha i pak soi og vårløk helt til slutt sammen med 2 ss fiskesaus og 2 ss soyasaus. La det surre i 2 minutter. Ikke la det surre for lenge slik at salaten og vårløken mister sin spenst og farge. Samtidig med dette steker du fisken som følger:

Ha salt og pepper på abboren. Stek den først i 1 minutt på kjøttsiden (uten å bevege på den så den får en fin, lysebrun stekeskorpe), snu den så og stek den til den er gjennomstekt.

Ha grønnsakene med sausen (som er i bunnen) i en haug midt på en tallerken. Legg filetene med fisk oppå.

Denne retten kan det forandres mye på, men noen grønnsaker fungerer dårligere enn andre enten fordi de ikke egner seg til denne typen steking eller fordi smaken ikke harmonerer med resten av ingrediensene. Fisken kan byttes ut med nesten hvilken som helst annen fisk. Selv har jeg brukt steinbit, laks og ørret med stort hell.

Jeg analyserer nesten alt. Akkurat nå tenker jeg på eksamen. I morgen får jeg vite hvordan det gikk på den ene eksamenen min. Jeg har hatt tre eksamener i høst, en som det gikk ok på, en som det gikk dårlig på og en som det gikk åt skogen på. Den dårlige får jeg vite i morge, den ok på tirsdag og den elendige på torsdag. Hvis jeg har kalkulert og analysert riktig så kan mine resultater på eksamenene vaiere i følgende rekkevidde:

Beste mulige resultat:
C-B-D (i den rekkefølgen jeg får karakterene i)

Dårligste mulige resultat:
Stryk-C-Stryk.

Jeg tåler ingen stryk. Da får jeg ikke studielån til våren og må jobbe masse mens jeg tar fag ved siden av jobben. Kan selvsagt roe ned og bare ta opp igjen det eller de fagene jeg strøk på, dog. Jaja, hvem vet. Kanskje klarer jeg meg og er vanlig fulltidsstudent til våren, og kanskje går det helt til Blokksberg. Overlever selvsagt uansett, men jeg har en søvnløs uke foran meg...

Jeg har i dag fullført mitt første maleri noensinne. Jeg malte en spurv med vannfarger på ungdomsskolen en gang, men det teller ikke. Vi var på Nordbye Fargehandel i dag og kjøpte papp, pastellfarger, glitter og stas til å lage julekort med. I samme slengen kjøpte jeg akrylmaling, noe jeg har hatt lyst til å teste lenge, og resultatet av historiens første maleri av meg kan dere se oppe til høyre. Personlig er jeg sånn bortimot fornøyd med tanke på at det er mitt første forsøk. Satser på å bli bedre og bedre.

Lenge har vi vært belemret med elendige potetsalater laget på andresorteringspoteter og majones uten skikkelig sennep eller egg. Hvem smaker vel at potetene er krøble gjennom et tykt lag med tilsvarende smakløs majones? Jeg kjenner det faktisk, og jeg vet jeg ikke er alene. De som enda ikke har kjent det bør prøve dette:

blå og hvit potetsalat med vinaigrette
(nok til 4 personer som tilbehør)

500 gram blå kongo
500 gram gulløye

2 dl jomfruelig olivenolje (ca.)
1 sitron
2 fedd finhakket hvitløk
1 finhakket sjalottløk
10 ss grovhakket, flatbladet persille
salt og pepper

Tenkte jeg skulle være litt detaljert her, så unnskyld meg om oppskriften virker noe unødvendig lang.

Kok opp vann, og vask potetene. Skru varmen ned til småkoking og ha i salt. Ha i potetene med skall og hele. Hvis du har dårlig tid kan du dele opp potetene på forhånd. Da halverer du koketiden og fjerner en del av smaken. La potetene trekke til de er møre, men pass på. Det er viktig at de ikke kokes så mye at de faller fra hverandre når du skjærer i dem. Begge disse potetsortene er melne, så det skjer lett om du koker dem for lenge. Sil av potetene og sett dem til avkjøling og avrenning (f.eks i en sil). La dem kjøle seg ned en del, men de skal være litt varme når du skjærer i dem. Skjær dem i store terninger (omtrent 2x2 cm) og ha dem i en stor bolle. Hvis potetene er kalde når du heller over dressingen tar de til seg mindre smak. Ta opp potetene etter hvert som de er ferdige. Poteter med forskjellig størrelse er ferdig på forskjellig tidspunkt.

Finriv det gule fra skallet på sitronen i en bolle. Press i sitronsaften, bland inn persille, hvitløk og sjalottløk. Pisk inn olivenoljen og smak til med salt og pepper. Du kan med fordel smake deg frem hele tiden. Det er viktig at vinaigretten har mye smak ettersom mye av smaken "forsvinner" inn i potetene. Hell dressingen over potetene og bland godt.

La salaten stå i 15 minutter eller mer for at smaken skal sette seg. Du kan f.eks trygt lage salaten dagen før du skal spise den, dekke den til med folie og sette den i kjøleskap. Den smaker bare mer jo lengre den får stå.

Det sier seg selv at denne oppskriften kan varieres i det uendelig. Bytt f.eks ut persillen med feltsalat (ta vekk løken og hvitløken samtidig, ellers forsvinner den milde feltsalaten litt), ha i finhakket frisk chili, bruk andre og evt. flere urter (husk at ruccola er en urt og den passer veldig bra med poteter). Ha fransk sennep i dressingen etc. Det er mange muligheter. Du kan også lage majones og bruke det som dressing, men personlig mener jeg potetsmaken forsvinner vel mye om du gjør det. Hvis du lurer på hvorfor jeg bruker disse potetsortene så har det med to ting å gjøre. Egnethet og utseende. Begge disse sortene har tynt skall, og er melne. Det gjør at de passer godt i en salat med skall. Andre sorter med tykkere skall må skrelles. De er også særlig dekorative med den gule fargen og de fine rosa prikkene på gulløye og den klare blå kongoen. Det tar seg rett og slett bra ut. Du kan bruke hvilke som helst potetsorter, men de må behandles forskjellig.

Kristelig Folkeparti har trukket seg fra sitt forslag om å lage et ekteskapsbudsjett. Dvs. å finne ut hvor mye samfunnet tjener eller mister i rene penger på ekteskapsinstitusjonen. Det var aldri noen tvil om at KrF mener at alle burde gifte seg, og at ekteskap er den eneste riktige samlivsformen, bare sjekk programmet deres for familiepolitikk for kommende år, men de hadde nok intensjoner om å finne ut hva ekteskap koster på godt og vondt. En halv utredning om mulighetene for å gjennomføre et slikt regnskap, vi har jo hatt innvandrerregnskap tidligere, gjorde det klart at dette regnskapet ikke var gjennomførbart. Det kunne jeg sagt dem på forhånd. Jeg skal ikke si så mye om hva jeg mener om KrFs politikk, eller hvilken politikk jeg foretrekker, men jeg har lagt merke til en fin synergi mellom KrF og FrP.

Der FrP er rævvadiltere i så måte at de først finner ut hva folk flest vil, så sier de at de vil det samme. Videre går de med hodet først inn i Stortinget og promoterer "folkets" sak. Når andre partier begynner å snakke om samme saken har "FrP snakket om dette i flere Stortingsperioder, men før var det ingen som ville høre".

Den fine synergien med KrF er at de angriper meninger på omvendt måte. KrF finner først ut hva de mener er "den rette lære". I deres program om familie- og samlivspolitikk for 2004 kommer det klart frem at de mener ekteskapet er "den rette lære". Når KrF så har funnet ut hva som er "rett og galt" går de til folket og promoterer dette budskapet. Når folket ikke gjør som KrF sier så finner KrF opp lover og regler som enten fungerer som insentiv til handling (kontantstøtten) eller straff for manglende handling (avgifter på f.eks rusbrus).

Forskjellen på disse to innlysende. Der FrP forsvarer den lille mannen i gaten, forsvarer KrF verdiene og normene som vi alle egentlig sitter inn med, men ikke helt klarer å leve etter. Dette ser jeg på som både problematisk og morsomt.

Man kan si at FrPs handlemåte er veldig demokratisk, og går helt til kjernen av det representative demokratiets verdier. De tar våre meninger inn i stortingssalen og gjør dem til deres politikk. Dette er nok hvorfor de blir kalt populismens ansikt utad i Norge, og dette er nok også hvorfor folk stemmer på dem. De stemmer på FrP fordi FrP gjør som folk vil. Problemet med denne formen for flytende politisk standpunkt er at man ikke vet hvor man har dem. FrPs partiprogram har forandret seg like mange ganger som de har hatt landsstyremøte, og noen av forandringene har vært drastiske. Hvis det oppstår en sak enten i regjering eller Storting som FrP må ta stilling til, og som det ikke har vært diskutert hvordan man skal takle, så vet man ikke hvilken vei hønen sparker. FrP har ingen ideologi i politisk forstand utover sin klare "vi skal gjøre som folket sier"-holdning og det er derfor vanskelig, og bortimot umulig å forutsi hva de vil gjøre i en konkret sak. Dette er årsaken til at de har veltet regjeringer de har vært med på å gi parlamentarisk grunnnlag til, og dette er årsaken til at alle andre partier vegrer seg sterkt før de går i regjering med FrP. Man vet rett og slett ikke hva de kan finne på.

Problemet med KrF er innlysende for meg. Jeg vet utmerket godt hvilken vei hønen sparker, og den veien vil ikke jeg. Jeg har et problem med at andre forteller meg hvordan jeg skal leve livet mitt. En ting er at foreldrene mine har meninger om det, noe helt annet er at KrF ikke bare har meninger om det men også går direkte inn for å stimulere til "rett" handling.

Å sitte i drosjen og se gatelysene gli forbi i en evig tåke av gule striper og mørkt omriss er noe av det bedre med å gå på byen. Der får jeg tid til å tenke litt over kvelden, og dagen i forkant. Ofte er i dag annerledes i morgen. Høydepunkter og ankepunkter etter en dag og kveld fylt med venner, mat, alkohol, små smil, klemmer og blikk fester seg i minnet, og de mest dominerende kan fort føre til at dagen derpå enten blir en gledens eller sorgens dag. Når jeg tenker tilbake på mange kvelder ute er det få av dem som står som viktige øyeblikk. Noen finnes det. Både av sorten jeg angrer på, og sorten jeg håper å gjenta.

Eksempler til etterfølgelse er å bade i nordnesbadet en varm sommernatt etter en tur byen, eller å ha snøballkrig som en del av nachspielet. En og annen bytur har også endt med en lang spasertur. Dette er ofte de aller beste, og hvis jeg skal anbefale en måneskinnstur så vil jeg si at følgende rute er veldig bra:

Fra sentrum, ut mot Nordnes, langs Strandkaien, gjennom Gågaten, videre gjennom Ytre Markevei, alternativt opp i alleen langs Haugeveien, og ut på oppsiden av Akvariet, runden rundt neset i Nordnesparken, stopp på ja-benken er frivillig, men å anbefale, og så returnerer man på nedsiden av Akvariet og tilbake den veien man kom fra, men det kan være greit å ta den av valgene Ytre Markevei/alleen man ikke tok på veien ut.

Siste bytur før eksamen i går. Absolutt verdt det, men det er det nesten alltid. Har ingen som helst tendenser til bakrus i dag, eneste aberet er gangsperr i venstre skulder etter å ha båret hvitevarer, møbler og kartonger inn i min mors nye leilighet.

Ellers er det fin form. Kommer til å bruke dagen til litt lesing, men mest avslapning før innspurten. Eksamen den 21.

Landskampen(Spania-Norge, 2-1) i går satte rekord i utropstegn. Kommentatorene var Sveim Mathisen og Erns A. Lehrsveen, og alle vet jo at sistnevnte ikke kan si en setning uten å bruke utropstegn, men Svein "Matta" Mathisen skulle man jo tro var bedre. Kanskje Ernst har gitt ham noen "gode" råd før sending. Noen av høydepunktene var:
"Dette er tyrefekting, og Norge er tyren!"
"Dette går dårlig fordi vi(Norge) er for dårlige når vi har ballen"

Jaja, det er vel ikke greit å skulle lire av seg meningsfulle utsagn i 90 minutter heller, men de kunne jo vurdert å ikke si så mye? Uansett, Norge har en sjanse (trenger 1-0 eller bedre hjemme, 2-1 betyr ekstraomganger) på grunn av en mann. Espen Johnsen. Etter den kampen kan jeg ikke forstå annet enn at han må bli solgt ut av Rosenborg. Han er den første virkelig gode norske landslagskeeperen siden Erik Thorstvedt.

Forresten, alle må sende en epost til dj Friendly og få ham til å oppdatere spillelistene oftere. På torsdag spilte han utrolig mye tøft (Petre), men han henger to måneder etter med spillelistene og siden jeg ikke husker navnet på alt han spilte så sliter jeg med å finne ut hva som ble spilt...hjelp meg å mase på ham.

Det er antageligvis ingen som lurer, men jeg forteller likevel hva jeg bedrevet tiden med i det siste. For det første har jeg vært mye syk, men er bedre nå. Ikke 100% enda, men det kommer nok. Natt til i går sov jeg for første gang på evigheter lengre enn syv timer, nemlig elleve, og natt til i dag sov jeg tretten. Nå har jeg kanskje tatt inn det tapte snart.

For det andre driver jeg og leser til eksamen når jeg ikke blir distrahert av andre lyster (som å gå på byen, eller generellt å drikke mer øl enn et sykt legeme har godt av), eller er for syk til å konsentrere meg. I dag har jeg faktisk vært nokså effektiv.

For det tred...drit, jeg har også laget litt mat. Jeg har hatt en lang periode med Pho Bo Ga, en vietnamesisk biff- og nuddelsuppe. Det er i utgangspunktet en enkel suppe basert på klar biffkraft, med tynne skiver biff, risnudler, bønnespirer og noen urter. Jeg kommer tilbake til oppskriften. Jeg har også spist en del biff i det siste når jeg har vært i form til å lage mat. Det har vært av varierende kvalitet, men dagens chilibiffer med hvitløkspoteter var bra. Oppskriften på potetene kommer jeg også tilbake til.

Og så har jeg jo gjort litt på denne siden. Jeg har planer om å gjøre mer. Lage en ordentlig logo, legge inn bilder av meg og kjente i forskjellige festlige anledninger. Mest kjente. Hvilket forøvrig minner meg på at jeg må installere photoshop.

Og så har jeg begynt å skrive litt igjen. Takket være en ny venninne har jeg igjen fått inspirasjon til å skrive og tegne. Vi har snakket en del om kreativitet og det har åpnet slusene for nye og gamle ideer. Bare så leit at det kommer nå like før eksamen.

Oj! Jeg har også drevet og lett etter en av mine favorittsider på nettet. Jeg hadde mistet linken og det var så lenge siden jeg hadde vært der at jeg hadde glemt navnet på siden. Til slutt kom jeg på en setning fra siden, og søkte på den. Det funket og siden er Mister Lucky. Jeg vet jeg har linket til den for lenge siden, men nå gjør jeg det igjen likevel :->

Vel, nok om det og over til oppskriftene:

Hvitløkspoteter:

poteter
hvitløk
smør
salt og pepper

Vask og skjær potetene (mengden avhenger av antallet personer, og sorten avhenger av smak men jeg er glad i mandelpoteter) i skiver på omtren 0.5 cm. Skrell og skjær hvitløk (omtrent 1/2 fedd per person) i skiver. Ha salt og pepper på potetene etter smak.

Smelt smøret i en panne, og vent til det slutter å bruse. Ha i potetene og la dem ligge i ro i 4-5 minutter så de blir litt gyldenbrune under. Snu dem og stek dem lyst gyldne på andre siden. Ha i hvitløken og stek videre i 2-3 minutter mens du kaster på pannen slik at hvitløken fordeler seg. Har du i hvitløken for tidlig vil den bli svidd, og det er det få som liker.


Pho Bo Ga (eller bare Pho)
(4 personer)

Til suppen:
1.5 kg oksehaler
5 cm frisk ingefær
2 1/2 l vann
6 korianderfrø
4 stjerneanis
2 ss fiskesaus
400 g risnudler
150 g indrefilet i tynne skiver
3 vårløk, finhakket
1 rød chili, finhakket
1 middels stor løk, i tynne skiver
salt

Tilbehør:
hakket rød chili
kinesisk basilikumblader (har en lakrisaktig smak og lukt)
korianderblader
limebåter
fiskesaus
soyasaus

Ha haler, ingefær, salt og vann i en stor panne og kok opp. Skru ned varmen og la det småkoke i 3 1/2 time. Skum av underveis.

Tilsett chili, anis, korianderfrø og fiskesaus og kok videre i 40 minutter. Sil av kraften og ta vare på kjøttet fra halene. Kjøl av kjøttet og rens det. Skjær det i fine skiver mot fibrene.

Kok nudlene "al dente" i en panne og kok opp igjen kraften. Sil av nudlene, og fordel dem, kjøttet fra halene, vårløken og indrefileten i skåler. Hell over kraften og server.

Hver og en forsyner seg med det tilbehøret de ønsker. Suppen spises best med pinner og skje, eller skje og gaffel.

P.S. Noen har hatt det morsomt med Harry Potter her.

Som de observante kan se så skjer det endelig forandringer her. Kanskje ikke helt i tråd med hva jeg burde tilbringe tiden med, men jeg føler dette bør gjøres også.

Forøvrig var Jørgen og jeg på byen i går, og der fikk jeg veiledning av kollokvieveilederen min på SV100. Ikke forventet, men hyggelig, oppmuntrende og nyttig. Good Vibes indeed (Agora).

Det er slutt på de lyse tidene. Jeg har en konstant følelse av spenning, uvisshet og noe utrygghet i magen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Ute regner det igjen. Det er kaldt, men ikke kaldt nok til å snø, bare kaldt nok til å gi meg kalde føtter når jeg går rundt i gangene i leiligheten. Hvis jeg lukker øynene kommer det bilde på bilde frem i så stort tempo at jeg bare så vidt forstår hva de viser før de forsvinner igjen. Det er som om noen flipper gjennom et fotoalbum, men ikke alle bildene er virkelige. Noen viser meg foran en pult med en penn i den ene hånden og hodet i den andre. Jeg tenker. Det er ikke godt å si om det går bra eller dårlig, men eksamen er det. Andre igjen viser meg et par lyse, klare blå øyne som ser på meg mens munnen under dem snakker. Hva som blir sagt er uvisst, men jeg ser meg selv i de øynene, og jeg liker det jeg ser. Øynene og munnen blir erstattet av nye bilder. Min mor på psykiatrisk avdeling, eller min mor på avrusning.Etter disse bildene blir det som oftest svart i noen sekunder mens det piper i ørene mine. Så forsvinner tankene videre og jeg ser snø, og jeg vet at det er jul. Mine søsken og jeg i snøen hos våre besteforeldre.

Det er ikke enkelt å konsentrere seg om pensum til eksamen. Konstant er det en følelse av manglende tilstrekkelighet i magen min, samtidig som jeg vet jeg kan bare jeg klarer å sette meg ned og konsentrere meg om det jeg burde gjøre. Lese. Studere. Hvis jeg bare klarte å huske alle definisjonene av makt, og hvem som har kommet med hver av dem. Hvis jeg bare klarte å huske forskjellen på de mange menneskemodellene og hvem som har sagt hva om det. Hva er kritikken? Hvorfor bruke dem? Når er de fruktbare. Hva er representativt byråkrati, og hva er ansvarlig byråkrati? Hva er stillingsbetegnelsen til den administrative lederen i et departement. Hva er forholdet mellom departement og direktorat? Hvilke typer rasjonalitet finnes det?

Når jeg tenker meg om er det mye jeg vet, akkurat som hos alle andre, men jeg vet til og med my om pensum, men om jeg tenker litt til kommer jeg på at det er enda mer jeg ikke vet. Så mange ord jeg ikke kommer på hvordan defineres, det er som oftest mer enn en definisjon, og så mange strukturer jeg ikke husker. Navnene er det største problemet. Hvem sa hva?

Så blandes alle disse tankene igjen med tanker om mennesker som påvirker meg, noen som gir meg varme når de snakker, eller lytter. Mennesker som gir mer sorg enn glede, men som man likevel ikke kan legge til side. Når man har fått tildelt en person kan man ikke velge den bort. Det virker ikke slik. Disse tankene blir igjen avbrutt av tanker om pengemangel, regninger som burde vært betalt. Jeg tenker og regner på hvor mye penger jeg kommer til å få i lønn, og hvor lite som kommer til å være igjen når jeg har betalt det jeg må betale. Så kommer det noen tanker om jobb. Tanker som ikke er mitt ansvar lengre, tanker om andres ansvar, ting som fungerer og ting som ikke fungerer. Ting som burde vært gjort. Alt kommer og går på en gang. Jeg skulle ønske tanker var som klær. Man kunne ta dem av og henge dem på en knagg til man trengte dem for så å ta dem på igjen. Jeg vil ha muligheten til å velge mine tanker. Akkurat nå vil jeg bare tenke på pensum og eksamen i de neste fire ukene så kan jeg alltids tenke på jobb en stund, og så jul, og så omsider kan jeg kanskje tenke litt mer på disse øynene som jeg føler ser rett gjennom meg. Kanskje.

And we're back!

Nå har domenet vært nede en god stund. Midt i disse travle eksamenstider har jeg fått noen ideer til forandringer på denne siden. En plan er å legge opp mine matessay om middagene jeg har hatt med mine etter hvert så gode venner. En annen er å legge opp tegninger og andre visuelle arbeid jeg har bedrevet. Det siste er litt for å forsøke å inspirere meg selv til å være mer kreativ. Det har vært lite av det i det siste.

Tiden går stort sett med til jobb og studier. En og annen gang også litt festing, men jeg skal prøve å få forbedret denne siden. Jeg lover!

Kjelleren vår er bare et hull i bakken. Huseieren driver og pusser opp og skal innrede en halv leilighet der, men for øyeblikket er det bare et hull i bakken. Det er nokså irriterende med denne oppussingen også. Så langt har jeg blitt vekket av at veggene durte så hardt at jeg trodde hele huset skulle falle ned, jeg har mistet strømmen i hele leiligheten, og i deler av leiligheten, og vi har mistet kabeltv. Det tok meg tre dager å oppdage at vi var uten tv, men nå er det i orden igjen.

Det verste var likevel da husverten hadde en rørlegger på besøk der nede. Først var vi uten vann et døgn. Når det kom tilbake hadde varmt og kaldt vann blitt byttet om i alle kraner i huset med unntak av dusjen, der var det bare kaldt, og i doen var det varmt vann. I tillegg var alt varmvannet lysebrunt. Det varte i fire dager. Nå er også det tilbake til normalt. Jeg venter i spenning på neste fase.

Likevel, det er nok verre for de i leiligheten under. De har nemlig en baby, og det er nok nokså plagsomt at den blir vekket hele tiden...

Det utenkelige har blitt mulig, det umulige tenkelig. Jeg har blitt syk, og det passer usedvanlig dårlig. I morgen har jeg to kollokviemøter, en forelesning og en syv timers arbeidsdag. For øyeblikket verker det i hele kroppen, og når jeg røre på en kroppsdel, selv noe så lite som en finger, så går det kuldegrøss gjennom hele kroppen. Det verker i nakken og jeg har vondt i hodet. Nå sutrer jeg mye for noe så vanlig som litt influensa, men for meg er jo dette verdens undergang.

Jeg er ikke syk. Jeg regner med å være frisk hver eneste dag. Jeg har hatt en dag med feber siden ungdomsskolen, men nå ser det altså ut til å være slutt på min fine rekke med friskmeldte dager. Det eneste som mangler nå er at jeg får mine første hull i disse tennene (hadde hull i melketennene som femåring, men ikke i disse).

Det er selvsagt mulig at mitt skjema den siste tiden har ført til dårligere immunforsvar enn vanlig. Med dager som stort sett består i å stå opp 9, for så å gå på skolen, ha kollokvier og/eller forelesninger, lese og gjøre oppgaver og så gå på jobb. Som oftest er jeg ferdig på jobb 00:30. En og annen dag skal jeg ikke jobbe, da har jeg tid til å lese litt ekstra, både pensum og koselesing. Det sier jo sitt når det tok meg tre dager å oppdage at vi ikke hadde tv. Huseiern driver med oppussing i kjelleren (blir ledig leilighet under fra jul, med fire soverom) og hadde blant annet kappe kabelen vår. Med snittsøvn på rundt seks timer får jeg litt nedsatt immunforsvar bare der, og når jeg i tillegg nesten aldri tar meg tid til å spise ordentlig så har jo det sin effekt også.

På torsdag f.eks stod jeg opp 07:00. Fant frem bøker og skrivesaker og gikk på kollokvie 8:15. Medregnet litt reisetid og dusjing tok jeg meg ikke tid til å spise frokost. Frokosten inntok jeg på Baker Brun klokken 10:30. Så gjorde jeg diverse ærend og gikk hjem for å lese. Ettersom jeg bare fikk fire timer søvn den natten sovnet jeg på sofaen før jeg fikk lest så mye som en side. Dette var omtrent klokken 13. Jeg sov i to timer og ble vekket av at Kåre kom hjem. Så fikk jeg lest før vi spiste ostekremkake og drakk kaffe i firetiden, og så leste jeg mer. Så spilte jeg fotballkamp kl:19:30 til 20:30 og kom hjem med en skadet fot (har nå noe som minner om et overtråkk i kneet i tillegg til en forstuet tå og nå influensa). Dusjet, skiftet og dro til byen på konsert med Cato Salsa Experience. Hjemme igjen noe over 01:00. Da kom jeg på at jeg ikke hadde spist noe annet enn litt kake og en ciabatta (Baker Brun) hele dagen så jeg spiste to skiver og la meg etter en liten stund. Dette var et eksempel på en av de dagene der jeg ikke jobber. Tirsdag, onsdag og fredag samme uke jobbet jeg til heholdsvis 18:00-00:30, 18:00-00:30 og 15:30 til 00:00.

Lørdag slappet jeg av, spiste på Big Horn Steak House (bra meksikansk pepperbiff) og leste litt skjønnlitteratur. I dag har jeg tilbragt så godt som hele dagen under et ullteppe med unntak av da jeg lagde mat til oss alle fire, og noen stunder foran datamaskinen. Jeg ble oppringt rundt elleve og forespurt om jeg kunne jobbe, men jeg hadde gledet meg til denne helgen så lenge (har jobbet fredag til søndag hver helg i fem uker) at jeg sa nei, om enn med nokså dårlig samvittighet. Etter hvert som jeg har blitt dårligere i kroppen har samvittigheten blitt bedre.

Nå har jeg bestemt meg for å stå over morgendagens aktiviteter (både jobb og skole) i håp om å bli frisk fort. Jeg orker ikke å være i denne tilstanden lengre enn høyst nødvendig. Egentlig har jeg ikke tid til å ta meg fri i morgen, men hvis jeg ikke gjør det vil jeg nok være syk lengre.

Sånn, nå har jeg fått sutret ferdig. Av forståelige årsaker blir det ingen oppskrifter denne gangen, men skriv for all del til meg og be om noen om du trenger noe spesielt.

September lurer like rundt døren og måneden har et par høydepunktet. Valget er jo en ting, men poltikken skal jeg ikke komme inn på her. I hvert fall ikke foreløpig...det viktigste som skjer i september må jo nesten være min fødselsdag. Femtende september blir jeg 27(!), det er valg og Brannkamp. Klokken 18:00 blir huset fyllt opp med venner av meg, og på det tidspunktet skal alledere dagens første retter stå på bordet. Menyen er bestemt og ser slik ut:

Forretter:
Tomatconcasse med hvitløk og hvit, italiensk løk
Oliven i urter, olivenolje, hvitløk og parmesan
Friterte grønnsaksboller av asparges

Mellomretter:
Krabberavioli i skalldyrkraft med basilikum
Farfalle med reker og tomatsalat
Pennesalat med hvitløkssurret asparges og parmesan

Hovedretter:
Risotto med blandet sopp
Tomat- og hvitvinsstuet kanin med prosciutto
Lammekjøttboller i lammekraft med broccoli og favabønner

Desserter:
Ostekake med sitronlokk og mandelbunn



Som dere ser blir det en italiensk aften på matfronten med nokså mange, men enkle retter der fokuset er på hovedingrediensene. De som enda ikke har gitt beskjed hvorvidt de kommer eller ikke må gjøre det så fort som mulig. Jeg må jo kjøpe inn mat deretter.

Jeg har begynt et nytt liv. Jeg er student, og for å understreke dette har jeg slettet min gamle weblog (med oppskrifter, bilder og alt), og startet opp denne nye. Foreløpig er den enkel i formen, og uten noen krumspring men det meste kommer nok etter hvert som jeg føler behovet presse det frem.

Ellers kan jeg avsløre at mine planer om innhold her er nokså vage. Det blir etter all sannsynlighet en del om mat, noe om mine filosofiske aktiviteter, kanskje litt om mine skjønnlitterære prosjekter, og kanskje til og med noe om studiene mine, men ikke vær redd, maten vil nok være sentral.

Når det så gjelder sidens form og farge kan jeg avsløre at jeg ikke helt vet hvordan den skal se ut enda. I en periode kan kanskje siden forandre utseende bortimot hver gang du er innom, men for øyeblikket var det bare viktig å få siden i gang igjen. Jeg føler behovet for å ytre mine meninger. Forøvrig har jeg skrevet noen matartikler som jeg også planlegger å konvertere om til webvennlig format. En om oksehalesuppe, og en om pasta. Det minner meg på at jeg har opp til flere enkle, men gode pastaoppskrifter å dele med dere.

Jeg har forandret min stil innen pasta. Jeg har forandret mening når det gjelder en pastaretts sammensetning. Jeg har blitt mer glad i få smaker. Pasta har i seg selv en litt pinglete smak, og den drukner lett i de veldige smakene som en komplisert, fet saus kan inneha. Jeg lager sjeldnere og sjeldnere en egen saus til pastaen. Her er et eksempel på en pastarett jeg har smakt meg frem til (selv om det sikkert er andre som har gjort det samme), og som jeg virkelig elsker:

Penne med tomat og reker
(2 personer)

3 plommetomater, eller 2 store klasetomater
150 gram reker med skall
1 fedd hvitløk
1 bunt bladpersille (kruspersille er en levelig erstatning)
1 toppet spiseskje finhakket hvit løk (eller annen løk om du ikke finner hvit løk)
saften av en halv lime
penne (eller annen kort pasta, ikke spaghetti eller annen båndpasta)
extra virgin olivenolje (så god olje som du har råd til)
salt og pepper

Del tomatene i kuber a omtrent en kubikkcentimeter, og skrell rekene. Skjær hvitøken i syltynne skiver, og finhakk løken. Varm opp litt olje i en panne, og surr reker, hvitløk og løk i pannen til rekene er gjennomvarme. Finhakk persillen.

Ha tomater, reker, hvitløk og persille i en bolle.

Kok opp vann, ha i rikelig med salt (tenk sjøvann), ha i pastaen. La den koke til den er gjennomkokt og "al dente", altså at den gir motstand når du tygger. Sil av pastaen og ha den i bollen med de andre ingrediensene. Bland alt godt.

Hell over nok olivenolje til at alt får et tynt lag olje rundt seg. Ha i limesaft, salt og pepper, og bland alt godt. Server straks (så ikke pastaen blir kald og klebrig).

Det trenede øye ser jo at dette bare er en tomatsalat med en vri. Det er helt sant, og dropper du pasta og reker så har du en finfin tomatsalat du kan bruke som tilbehør til annen mat, eller som enkel lunsj med litt brød og smør en søndags formiddag.Selvsagt kan du variere oppskriften mye, det mest innlysende er vel å legge til andre urter, men etter en del testing på eget kjøkken har dette blitt min favorittversjon.

Ting som koketid på pasta, hvorvidt man skal ha olje i vannet (det skal man ikke), saltmengde, behandling av salater, teknikker for filetering av tomater etc .har jeg tenkt å plassere på en egen lite side. Der skal jeg samle alle mine tips og triks etter hvert som jeg kommer på dem som et lite oppslagsverk. På den måten slipper jeg også å gjenta dem hver gang jeg f.eks skal skrive en pastaoppskrift.

Hm, denne første posten ble nokså lang, men så har jo ikke skrevet noe på evigheter heller. Nå skal jeg prøve å skrive mer jevnlig. Faktisk er det slik at dette funker som en slags ventil for meg. Når jeg kan sette meg her og skrive ned ideer og tanker så er det lettere for meg å konsentrere meg om andre ting etterpå. Reneste konsentrasjonsterapien.